Monkey Plot. Foto: Daniel Johannesen
Monkey Plot. Foto: Daniel Johannesen

Prisvinnende rockeaper

Monkey Plot gikk vinnende ut av JazzIntro 2014, og er dermed årets norske jazztalent.
– Nå blir det vinyl, sier en glisende trio.

Etter innledenge runder med delfinale på Vossa Jazz, Maijazz, Nattjazz og Kongsberg, var det i dag duka for JazzIntro-finale i Storyville. Etter fullført konsert ble juryen observert hodekløende i gangen. I følge kilder i Moldejazz’ administrasjon måtte det både fruktfat og kaffe til for å få juryen inn på rett spor. Valget var altså vanskelig, men en vinner ble det.

Det var den britiske jazzjournalisten Fiona Talkington som fikk gleden av å spre det glade budskap – i kombinasjon med å introdusere jazZtipendiat Kristoffer Los konsert med Trondheim jazzorkester.

Etter å ha forsert en og annen dør, et backstageområde eller to samt en garasje, fikk Fire flates utskremte omsider tak i vinneren, den unge trioen Monkey Plot.
– Dette er bare helt sinnsykt kult, sier trioen. – Og vi som skal i studio for å spille inn ny skive i neste uke. Vi kunne jo ikke akkurat vite at vi skulle vinne, fortsetter bassist Magnus Skavhaug Nergaard, – men nå er både plate og turne sikra, og det uten underskudd.

Fotograf for anledningen, Daniel Johannsen, som deltar på årets konsertfotoworkshop, prøver å ymte frampå at bandet bør hoppe og sprette litt, kort sagt opptre mer i tråd med gruppas navn, der de står, halvt lent mot rekkverket på taket av Plassen.
– Nei, vi er egentlig ganske avmålte vi, sier gitarist Christian Skår Winther.

– Navnet, da. Skyter journalisten inn.
– Det stammer fra bandets spede begynnelse da vi gikk første året på Norges musikkhøgskole i 2009. Vi kødda rundt med både Monkey og Plot, tenkte det var ord vi kunne bruke i et bandnavn, og så brukte vi like greit begge to.

Selv beskriver Monkey Plot spillestilen som tett opp mot rock.

–Rein rock?
– Nja, heller jazzrock, presiserer Nergaard.

Fusion, altså. Journalisten ler en liten, frekk latter.
– Nei, nei, nei. Trommis Jan Martin Gismervik rister avkreftende på hodet.
Det kan se ut som om ‘fusion’ virkelig er modent for makuleringsmaskina.
– Mer sånn Jimi Hendrix-aktig, forklarer Winther. – Og der er vi egentlig fortsatt, bare i et reint akustisk uttrykk.

I første omgang kommer arbeidsstipendet fra Gramo godt med i arbeidet med ny skive. Dessuten gjør det kostnadene ved vinylpressing mindre avskrekkende.
– Vi skal turnere en del til høsten. England, Sverige og Japan, forteller Nergaard. – Også der blir den økonomiske fallhøyden lavere.

–Det er vel snakk om konserter i regi av Jazzforum også?
– Stemmer det, sier Winther. – Det er jo noen greier der. Det blir kult. Vi gleder oss til å spille jazzklubber land og strand rundt.

Besøkt 66 ganger