O, store Sol!
Tilgi oss arme syndere.
Ha miskunn med at jeg, klokken fire i natt,
danset en indiansk soldans på plenen
i en av byens søvnige forsteder,
kun iført mine sorte boxershorts størrelse 3XL
og et glorete perlekjede rundt halsen.

Tilgi oss, Sol.
Vi ønsker bare å se Deg.
Vi ønsker å se deg funkle i våre høye hvitvinsglass,
blinke mot oss fra en vannpytt i Storgata,
gi varme til en sovende baby,
og vise oss skyggen av et rundt kvinnebryst.

O, Sol!
Se i nåde til oss fredsommelige,
vi som aldri ønsker oss krig og vold,
kun saksofoners duell,
syngende pianotoner
og et hett kyss på kinnet
i ny og ne.

O, store Sol!
Dukk frem fra bak det grå teppet,
gi lindring til Robert Plants stemmebånd,
gi kraft til D´Angelos orkester,
varm opp Veronica Maggios nesebor
og Gregory Porters hår.

Helliget vorde ditt navn.
Gi oss litt lys på vår frosne skulder,
klukklatter i hjertet
og fullt hus på Romsdalsmuseet.

O, store Sol,
Vær ikke gretten!
Vi mennesker blir verken verre eller bedre
av at Du befinner deg der oppe,
furtende bak ditt teppe.
Så kom fram,
fordømte grinebiter.
Helvetes kødd.
Kom fram!

Hva har vi gjort?
Tilbedt feil guder?
Drukket feil øl?
Hatt feil sex?
Bannet i feil kirke?
Begjært vårt nestes esel?
Tent sigaretten med stearinlys?
Pirket oss i tennene med fingrene?

Ja, alt dette har vi gjort!
Alt dette har vi syndet!

Men O, store Sol.
La det være over nå!
Se i nåde til oss.
La ditt åsyn lyse på oss.
Abra kadabra.
Boksen går.
Fritt fram.
snipp
snapp
snute.

Previous post

Fotoworkshop, første runde

Next post

Emilie går si eiga rås

Dagfinn Nordbø

Dagfinn Nordbø