Jeg skal ikke innlate meg på spekulasjoner om hvor sjuk D’Angelo var. Men jeg registrerer at det har vært praktisk trøbbel omkring hans konserter under hele turneen, og dette skjønner jeg – helt uten å måtte spekulere:

Hvis årsaken til avlysninga ligger i den forklaringa som fredag kveld topper ryktebørsen – ja, så er det et tidsspørsmål før den er offentligheten i hende.

Se ikke bort fra at den kommer i VG! En konsert måtte rett og slett bli avlyst, før VG fant grunn til å nevne Moldejazz med et ord! No music – og VG er plutselig på festival!

Hvilke økonomiske konsekvenser dette får for festivalen, er høyst uvisst. Forhåpentligvis får Moldejazz tilbakebetalt forskuddet som er innbetalt til D’Angelos management. Og forhåpentligvis er det ikke så mange som vil gå veien om e-poster og bankkonti for å få halvparten av billettprisen tilbakebetalt. Jeg drister meg til en oppfordring: Ikke krev pengene tilbake! Dette var ikke festivalens skyld! Og Veronica Maggio var kjempeflink! Jeg skulle gjerne sett henne i minst to timer til!

Men – var dette slutten på gigantkonsertene på Romsdalsmuseet? Jeg veit ikke, men jeg tror det. På pressemøtet fredag morgen sa festivalsjef Hans-Olav Solli noe sånt som at “vi tilbyr indrefilet, men folket vil ha pølse og brød”. Jeg veit ikke hvor mange billetter som var solgt til Maggio og D’Angelo, men jeg kunne med mitt blotte øye se at det var færre mennesker på museet fredag enn torsdag – og torsdag ble det solgt i overkant av 5000 billetter.

Om to utekonserter skal være økonomisk bærekraftig, må det nok selges langt fler enn 10.000 billetter til sammen. Selv om D’Angelo hadde kommet, ville dette altså ikke blitt noen økonomisk gullgruve. Paradokset sånn sett, er at festivalen kan ha kommet til å “tjene” på avlysninga … helt ufrivillig, selvsagt!

Dermed blir det naturlige spørsmålet: Er utekonserter på Romsdalsmuseet et bærekraftig konsept? Jeg tillater meg å tvile. Arrangementet er for værutsatt, og jeg mener festivalsjefens parallell til indrefilet kontra pølse og brød har mye for seg. Når Moldefolket ikke syns Veronica Maggio og D’Angelo er verdt å oppsøke, i strålende solskinn – hvem er det da som kan trekke moldenserne til museet? Må man opp i Paul McCartney? Det internasjonale bookingmarkedet forteller at den veien å gå i hvert fall ikke er bærekraftig. Toppene i internasjonal pop og rock blir for dyrt for Molde, okkesom.

Og da er det vel like greit å si det som det er, at gigantkonserter på Romsdalsmuseet – som i stor grad arrangeres for å skuffe penger inn i kassa (intet galt med det) – er historie?

Hvor mange publikummere er det plass til i en variant av Alexandraparken som er rydda spesielt for å ta imot maks antall mennesker? 2000? 2500? Da kan artistene som skal på scenen koste en brøkdel av hva D’Angelo måtte ha forlangt. Mens publikum vel gladelig betaler 695 kroner for ei pakke med for eksempel Big Bang og Susanne Sundfør? Kanskje til og med to ettermiddager på rad?

Tipset er gratis, og sendt av gårde i aller beste mening.

 

 

 

 

Previous post

20 år med Jazzlogen

Next post

Schrödinger, jazz og andre katter

Arild Rønsen

Arild Rønsen

4 Comments

  1. Pål Elnan
    18. juli 2015 at 14:47

    Hvor er disse ryktene hen? Har ikke hørt en pøkk.

  2. Svein S
    18. juli 2015 at 16:46

    Du vil ikke “spekulere”, men henviser likevel til rykter uten å konkretisere hva disse ryktene er?

    Du er ikke sikker på hva Solli sa (“noe sånt som”), men presenterer det likevel som et sitat?

  3. øystein
    18. juli 2015 at 18:32

    hva med Idrettens Hus?

  4. Eirik Bergsvik
    19. juli 2015 at 00:03

    Spot on Arild Rønsenen veldig bra analyse og vurdering av situasjonen. Nedskaler og bruk innescenene både på idrettens hus og bjørnsonshallen…