– og man kan ta seg friheten, forteller Elly.

Etter at Storyville storband hadde spilt Alexandraparken varm, ble det en kontrastfylt omrigg på scenen i teltet. Da alle stolene var fjernet, sto det igjen en pianokrakk og en nordstage, hvor Ellen Marie Løkslid under scenenavnet Elly tok plass for å spille sitt materiale i solo-format. Lydrommet ble umiddelbart fylt av en dyp og sikker røst, med langsom vibrato. Det framsto naktent, skjørt og mørkt, men likevel preget av trygghet. Det var glimt av gospel, reinspikka pop, country, soul og blues. Etter en snarlytt på to av albumene hun har sluppet blir dette inntrykket ytterligere forsterket.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Foto: Ruben Olsen Lærk

Konserten var noe preget av festivalgjengere som benyttet dagens festivalåpning som en happening hvor det kunne sosialiseres, og de virket derfor mer opptatt av dette enn å vie oppmerksomheten til vedkommende artist. Dette var svært synd, da undertegnede mener at det som ble formidlet fortjente mer respekt enn som så. Det er godt mulig at denne konserten burde vært holdt på en annen scene.

Utenom publikums noe manglende evne til å vie oppmerksomheten til vedkommende artist, gir Elly en fin og overbevisende konsert, også tross forkjølsessymptomer som hun beklager seg for. Etter konserten tok Fireflate en prate med Elly for å undersøke litt nærmere hva for en musiker hun er.

Foto: Ruben Olsen Lærk

Foto: Ruben Olsen Lærk

Elly bodde flere år i Oslo hvor hun utdannet seg ved musikerlinja NISS (Nordisk institutt for scene og studio, nå Westerdals), men bor nå i Bergen der hun virker som frilansmusiker. Hun baserer seg hovedsaklig på låtskriving for tiden, og planlegger etter hvert å spille inn ny musikk.

Hun forteller at hun inspirers av musikere som gjerne blander uttrykk, som Joni Mitchell og Eva Cassidy, og ikke minst Lizz Wright som spiller på Teatret Vårt i kveld.
«…hun er et av mine forbilder, som gjør mye sånn sjangermessig. Hun spiller ikke bare blues, men gjør veldig mye forskjellig, samtidig som det er organisk og fint. Jeg syns det er litt herlig. Det er fordeler og ulemper med det. Folk sliter med å sjangerkategorisere det.»

Vi prater videre om identitet, sjangeroverdridning og kodefortrolighet, for så å bevege oss innpå låtskriving som prosess, og ikke minst det å jobbe teknisk med vokalapparatet.

«Jeg tenker at både teknikk og formidling er viktig. Hvis teknikken hemmer deg skaper det noen begrensninger for formidlinga også. De går litt hånd i hanske, men selvfølgelig, som sanger er det å være historieforteller som er det viktigste.”

Elly, med band skal på turne til høsten, og kan følges på http://www.ellymusic.no .

Previous post

Vakkert:-)

Next post

Quizz på Jazzen

Karoline Albrigtsen

Karoline Albrigtsen