Har du ikke billett til Chick Corea og Pat Metheny/Ron Carter i kveld? Ikke fortvil.

Dette er å anse som en rein hyllest til det som skjer i Alexandraparken. Dette noteres, idet ryktene går om at Havnevesenet skal overta tomta allerede til neste år. Det må ikke skje! Gud forby! For Alexandraparken er det nærmeste man kommer en Folkets Park i Jazzens Tjeneste! Et akademi for folk flest, en utdanningsinstitusjon, et universitet – intet mindre!

I skrivende stund kommer jeg rett fra konsert med Salka Valka og Duo:i – strålende, begge deler. Men tirsdag formiddag måtte de finne seg i å bli stilt i skyggen av Elvic Kongolo. Han hadde med seg et 11-mann- og kvinnestort band, og spilte noe som låt midt mellom karibisk og afrikansk. Tidvis var de så gode at jeg tenkte: De kunne like gjerne vært backingbandet til Paul Simon! Vi godtar glatt at den siste låta i settet varte i en halvtime, for det swingte som et uvær! Og publikum sto på stolene i full trampeklapp!

Men altså – i kveld: Ingen jazzfestival i verden får en bedre plakat enn Chick Corea, Pat Metheny & Ron Carter – i løpet av noen korte kveldstimer. Det er rett og slett nesten ikke til å tro. For aldrende rockentusiaster ligner det på høstens konsert over there, der Paul McCartney, Rolling Stones, Neil Young og Bob Dylan skal dele scene.

Likevel slår jeg altså et slag for Alexandraparken. Det er her du hører alt hva du ikke visste at du kom til å høre. Og er ikke det noe av jazzens vesen? Det overraskende elementet i improvisasjonen?

Jeg tror det.

Previous post

Quizz på Jazzen, tirsdag

Next post

Retten til å ta liv

Arild Rønsen

Arild Rønsen