Foto: Andreas Jørgensen

Real jazz

Nest siste runde for årets Artist in Residence, Vijay Iyer, var konserten med sin egen sekstett i klubblokalet Storyville.

Foto: Andreas Jørgensen

De har en ny CD på ECM på trappene, «Far From Over», som er ute om seks uker.
I bandet finner vi trompeteren Graham Haynes, en ytterst spennende musiker, som har holdt seg litt under radaren de senere årene. På altsaksofon finner vi Steve Lehman, en musiker som har markert seg på plateselskapet Pi Recordings, og som har lært av «platesjef» Henry Threadgill, og på tenorsaksofon Mark Shim, et ukjent navn for undertegnede. Han er fra Kingston i Canada, men flyttet over grensa til Sambandstatene, hvor han har spilt med Hamiett Bluiett i Harlem, Elvin Jones, Mose Allison, Betty Carter, Greg Osby og Mingus Big Band. Han debuterte med egen plate på Blue Note i 1998, og i 2000 kom det to nye plater.

På bass finner vi nok en musiker som har gått litt under radaren. Stephen Crump har deltatt på en rekke plater og band, og er snart ute med ny plate i eget navn. Og på trommer fant vi Tyshawn Sorey, den nye trommehelten fra USA.

Foto: Andreas Jørgensen

Det startet med en kort intro, hvor jeg fikk en litt uggen følelse om at dette ville bli en helt vanlig ECM-inadvendt konsert, men etter kort tid brøt det løs! Fremst blant blåserne var hele veien Shim med kraftfullt saksofonspill. I starten syntes jeg hans tone i saksofonen virket uspennende. Men etter hvert klinte han til, og kunne minne litt om George Adams. Altsaksofonist Lehman har en litt anonym tone i hornet, eller var det bare at han var lavt mikset?, og var ikke den som stakk seg mest fram. Men bak regjerte bassist Crump og trommefenomenet Sorey med heftige spark til de andre. Kanskje var Sorey litt høy i miksen, slik at hans distinkte trommespill tok vel mye plass, men han er jo en mesterlig trommeslager som man bare må følge med på.

Musikken var en slags moderne tapning av neobop, og etter hvert beveget de seg et godt stykke unna ECM-tradisjonen, og det svingte upåklagelig. Før jeg måtte forlate konserten, etter en drøy time, skiftet Iyer til elpiano, og vi fikk en nydelig, funky sak med en fin groove, og de andre heiv seg på på en fortreffelig måte.

Besøkt 36 ganger