![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/2017-ons-Rohey-RubenOlsen-DSC03656-20170719.jpg\")
<\/a><\/p>\nRohey Taalah<\/strong> leker aktivt med klangfarger. Hun skifter med h\u00f8y frekvens mellom nyanser i paletter som er forenlig med de av Macy Gray, Erykah Badu, Sarah Vaughan og Georgia Anne Muldrow, for \u00e5 nevne noen. Hun ut\u00f8ver en ekspressiv formidling, og har et levende ansiktspr\u00e5k.<\/p>\n Henrik L\u00f8d\u00f8en<\/strong> leverer luftige grooves som er solide og utfyller, og Kristian B. Jacobsen<\/strong> tryller funky bassriff med en ubesudlet time. Det hele er tight like a tiger, og under Ivan Blomqvist<\/strong>s ubestridte myndighet.<\/p>\n Hans glisserende toner, et resultat av ellevill og kyndig synth-programmering, utgj\u00f8r et arsenal av ulike pads og leads. Alt i fra \u00e5pne, men spenningsfylte partier til broken beat som plutselig blir avl\u00f8st av progga eksplosjoner. Undertegnede syntes s\u00e5gar \u00e5 h\u00f8re en liten skvett av kubjelle-lyden i Whitney Houstons “I Wanna Dance With Somebody”.<\/p>\n Her kan man holde p\u00e5 i det uendelige med \u00e5 snekre sammen de mest juicy og innovative sjangerbegrepene. Kall det trippy shoegaze bit pop soul \u2014 eller bare la v\u00e6re.<\/p>\n Musikken lever i et til tider sv\u00e6rt dr\u00f8mmeaktig landskap, eller lydskap om du vil, og veksler stadig vekk mellom fragmentariske og diametralt ulike seksjoner, men alltid med uklanderlig presisjon.<\/p>\n Summa summarum bel\u00f8pte dette seg til en veldig fin konsert, med ekstremt dyktige musikere, men jeg sitter fortsatt igjen og savner et lite je ne sais quoi. Ikke desto mindre mener jeg at dette er et band verdt \u00e5 f\u00f8lge med p\u00e5, for som Ollivander sa “We can expect great things from you”.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n Alle bilder i fotogalleri: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a><\/a>