\u00c5 drive et s\u00e5pass stort band som White Desert Orchestra, krever at man p\u00e5 kort varsel kan skifte ut musikere, omtrent som de mange, forskjellige prosjektene til Trondheim Jazzorkester. Derfor kan det forekomme flere \u00abvikarer\u00bb p\u00e5 konserten i dag. Jeg vet at dette er andre konserten hvor Silke Eberhard er med, og tredje gang Yuko Oshima spiller med bandet.<\/p>\n
Bandet spiller utelukkende komposisjoner av Risser, og la det v\u00e6re sagt med en gang \u2013 dette er definitivt ikke lett tilgjengelig musikk for \u00abplebsen\u00bb! De \u00e5pner med Yukos gong-gonger, f\u00f8r Eivind L\u00f8nnings umiskjennelige og sv\u00e6rt \u00abnorske\u00bb trompetspill kommer inn. Deretter f\u00f8lger resten av ensemblet p\u00e5, og herfra og ut var dette en fest nesten ut av en annen verden.<\/p>\n Jeg f\u00f8ler at mye av musikken bygger mye rundt L\u00f8nnings trompetspill, og han har f\u00e5tt en mye mer sentral rolle i ensemblet enn tidligere. Vi f\u00e5r en heftig gitarsolo, og det litt sarte lydbildet fra starten endres dramatisk. Hele ensemblet \u00abk\u00f8ler\u00bb p\u00e5, og det koker, f\u00f8r de igjen tar det helt ned. Men de forblir ikke s\u00e5 lenge i balladeland. Etterhvert f\u00e5r tenor- og baritonsaksofonist Benjamin Dousteussier vist seg fram med en drivende solo, og jeg tenkte p\u00e5 George Adams i salige Alexandrakjelleren i 1980. R\u00e5tt, brutalt og veldig t\u00f8ft! Luc Ex hiver seg framp\u00e5 med sitt s\u00e6rpregede og n\u00e6rmest spastiske bass-spill f\u00f8r trombonist Fidel Fourneyron gj\u00f8r en oppdatert versjon av \u00abHumlens flukt\u00bb.<\/p>\n
\n![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2017\/07\/eivind.jpg\")
<\/a>
\nRissers komposisjoner er n\u00f8ye nedtegnet, men gir \u00e5pninger for fri improvisasjon innenfor gitte rammer. Det gj\u00f8r at musikken blir mye mer enn Rissers komposisjoner, og hver musiker f\u00e5r bidra med sitt eget \u00abfingeravtrykk\u00bb.<\/p>\n