![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-man-UniversalIndiansFeatJoeMcPhee-RubenOlsen-DSC08681-20180716.jpg\")
<\/a>De kalte det en hyllest til Ornette Coleman, en musiker man mer enn gjerne kan hylle. Senest ble dette gjort p\u00e5 maktverket \u00abCelebrate Ornette\u00bb i Brooklyn, som ble gjennomf\u00f8rt f\u00f8r Ornette forlot denne verden, og som er ute p\u00e5 platen med samme navn p\u00e5 Song X Records. Et must av en plate!<\/p>\n
Jeg har h\u00f8rt denne kvartetten f\u00f8r, p\u00e5 Jazzhouse i K\u00f8benhavn (les anmeldelsen p\u00e5 salt-peanuts.eu<\/a>), og jeg var full av forventninger f\u00f8r konserten denne gang, for konserten i K\u00f8benhavn var str\u00e5lende.<\/p>\n Kvartetten har utviklet seg en del siden da. Joe McPhee har f\u00e5tt en mer sentral rolle i bandet, og kommunikasjonen var enda bedre enn f\u00f8r. Saksofonisten John Dikeman, som er en av de nye, spennende musikerne i Amsterdam, f\u00f8rte an med en relativt r\u00e5 tone i tenorsaksofonen. Han kommer opprinnelig fra Wyoming i USA, men har bodd i Amsterdam siden 2008, etter \u00e5 ha v\u00e6rt innom en rekke forskjellige steder som Kairo, Budapest og Paris, f\u00f8r han havnet i Amsterdam. Han har stedert og spilt med blant annet Milford Graves, Nate Wooley, Mike Pride, Daniel Carter og Tatsuya Nakatani.<\/p>\n Kun tidvis var han veldig langt inne i inne i Ornette-land, men vi fikk noen spesielle riff som vi husker fra Ornette. Og bak regjerte \u00d8stvang og Str\u00f8m med stor overbevisning og med hele Ornette-teorien inne. Dikeman har jeg h\u00f8rt i Amsterdam noen ganger, og han er alltid en fryd \u00e5 f\u00e5 med seg. Kraftig lyd i hornet, og mange spennende ting \u00e5 komme med.<\/p>\n Og p\u00e5 h\u00f8yre flanke, if\u00f8rt hippe solbriller, pockettrompet og hvit plastsaksofon (man hyller tross alt Ornette), herjer Chicagoaneren Joe McPhee, en av de mest aktive musikerne innenfor de friere delene av jazzen siden 70-tallet. Han er en glitrende musiker p\u00e5 alle instrumenter, og han har verdens st\u00f8rste \u00f8rer n\u00e5r det gjelder \u00e5 f\u00e5 med seg hvilke veier de andre musikerne tar. Han er 78 \u00e5r, men spiller som om han var 25, og er en av de t\u00f8ffeste guttene i klassen.<\/p>\n Sammen skapte de fire en str\u00e5lende stemning i Storyville. Lyden var perfekt og musikerne leverte musikk som fikk en sliten hjerne til \u00e5 v\u00e5kne og v\u00e6re mer enn klar for en uke p\u00e5 Moldejazz. Kj\u00f8r p\u00e5! Vi vil ha mer, og gjerne mer av dette slaget. For dette var t\u00f8ft, og musikk som vi som har \u00f8rer for det syntes var str\u00e5lende.<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a>