{"id":27020,"date":"2018-07-16T23:58:31","date_gmt":"2018-07-16T21:58:31","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27020"},"modified":"2018-07-18T19:38:24","modified_gmt":"2018-07-18T17:38:24","slug":"og-bakom-skogen-synger-fuglene","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/16\/og-bakom-skogen-synger-fuglene\/","title":{"rendered":"Og bakom skogen synger fuglene"},"content":{"rendered":"

\u00c5pningskonserten med Maria Schneider<\/strong> og Ensemble Denada<\/strong> satte standarden for \u00e5rets Moldejazz. Det kan vanskelig bli s\u00e5 mye bedre enn dette.<\/p>\n

<\/p>\n

Maria Schneider er en av de mange musikere som er opptatt av fuglene og deres sang, og som bruker dem aktivt i sin musikk. Slik som Olivier Messiaen, Egil Kapstad og Marius Neset. Og fuglene fl\u00f8y i skarer gjennom Bj\u00f8rnsonsalen under \u00e5rets \u00e5pningskonsert.<\/p>\n

De \u00e5pnet ballet med Schneiders \u00abDance You Monster to My Soft Song\u00bb, og derfra og inn spilte de kun Schneiders egne komposisjoner. Og som lovet p\u00e5 forh\u00e5nd fikk vi h\u00f8re l\u00e5ta hun skrev sammen med David Bowie til hans siste plate \u00abBlackstar\u00bb, \u00abSue (in the season of crime)\u00bb. Muligens den eneste gangen l\u00e5ta framf\u00f8res live. Men mer om det siden.<\/p>\n

F\u00f8r vi kom s\u00e5 langt hadde vi f\u00e5tt Denada-musikere som p\u00e5 rekke og rad leverte den ene sterke soloen etter den andre, fra Shannon Mowday begynte p\u00e5 barytonsaksofon til Atle Nymo avsluttet p\u00e5 bassklarinett i ekstranummeret.<\/p>\n

Nils Andreas Granseth leverer en trombonesolo, hvor vi ogs\u00e5 blir servert en liten referanse til Duke Ellingtons \u00abCaravan\u00bb. Etter dette fortsetter det med \u00abEl Viento\u00bb der Nils Jansen danser med fuglene, f\u00f8r Kristoffer Kompen — ogs\u00e5 trombone — leverer sakene. Marius Haltli synger p\u00e5 trompet, med spanske infleksjoner s\u00e5 det holder.<\/p>\n

Vi h\u00f8rer raskt at Maria Schneider i sine unge dager gikk i l\u00e6re hos Gil Evans, selv om hun har sin egen distinkte stil. Men det er den samme filosofien i arrangementene, \u00e5 male med bred pensel de skj\u00f8nneste bilder. Det minner meg om Bill Evans’ essay til plata Kind of Blue, <\/strong>der han sammenligner improvisasjonens kunst med en japansk form for bildende kunst. Men Schneider maler med mange farger, ikke bare svart.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Maria Schneider, orkesterleder. Foto; Andreas J\u00f8rgensen<\/figcaption><\/figure>\n

Hennes pensel er 18 eminente musikere, hennes pensel er 18 personer brei. Og det sitter som bare hin selveste. Den tredje l\u00e5ta, \u00abData Lords\u00bb, innleder hun med \u00e5 dra Terminator-argumentet — om ikke lenge vil det niv\u00e5et som teknologi for kunstig intelligens kan realisere overstige den menneskelige intelligens. Og teknologien kan, som Skynet gj\u00f8r det i filmene, snu seg mot menneskeheten. L\u00e5ta gjenspeiler dette, og som hun sier – \u00abdet g\u00e5r ikke godt til slutt\u00bb. Men p\u00e5 veien f\u00e5r vi bl.a. h\u00f8re Hayden Powell, etterfulgt av Nils Jansen som leverer noen sterke bidrag til fortellingen.<\/p>\n

Scneider snur helt om med \u00abHome\u00bb, der hun vender tilbake til sin barndoms Windom i staten Minnesota. Her er det Atle Nymo som leverer solo-sakene, flygende henover pr\u00e6rien. Schneiders arrangementer legger tjukke, landskapsbeskrivende teksturer over det hele. En effekt som blir ytterligere forsterket med neste l\u00e5t. Som \u00abHome\u00bb er den fra den siste skiva hennes, \u00abThe Thompson Fields\u00bb.<\/p>\n

Og det vi f\u00e5r er tittell\u00e5ta som beskriver, if\u00f8lge henne selv, utsikten fra toppen av siloen p\u00e5 nabog\u00e5rden til the Thompsons<\/em> med korn- og b\u00f8nne\u00e5krene duvende i vinden. Jens Thoresen p\u00e5 gitar og Olga Konkova p\u00e5 piano beskriver utsikten over orkesterets vinddrevne b\u00f8lger.<\/p>\n

S\u00e5 kommer da David Bowies “Sue”! Ut p\u00e5 scenen kommer tenorsaksofonisten Donny McCaslin og vokalisten Jeff Taylor. McCaslin var med p\u00e5 innspillingen av \u00abBlackstar\u00bb, og framheves derfor her. Men jeg skal \u00e6rlig innr\u00f8mme at jeg gjerne kunne v\u00e6rt foruten dette bidraget fra McCaslin. Dette er slikt spill som er en av grunnene til at jeg ikke har noe s\u00e6rlig sans for (denne delen av) amerikansk jazz. Glatt og sjell\u00f8st, kaller jeg det. At han har spilt med Tom Waits og David Bowie gj\u00f8r ikke mannen genierkl\u00e6rt i mine \u00f8rer. Det betyr bare at du er en aktiv studiomusiker. Og s\u00e6rlig n\u00e5r orkesteret bugner av talent og spillestyrke fra f\u00f8r av.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Foto: Camilla Gr\u00fcnewald<\/figcaption><\/figure>\n

Jeff Taylor er en habil vokalist, men \u00e5 hoppe etter David Bowie er en\u00a0 n\u00e6rmest umulig oppgave for alle. Om noe, s\u00e5 blir bare savnet etter David Bowie bare enda st\u00f8rre.<\/p>\n

Og s\u00e5 kom fuglene fram for fullt. \u00abCerulean Skies\u00bb beskriver migrasjonen til blackburnian warbler<\/em>, en amerikansk trekkfugl som veier rundt 10 gram, og som trekker fra Sentral-Amerika og Peru til Nordstatene og Canada. Maria Schneider beskriver hvordan hun s\u00f8rger for \u00e5 m\u00f8te den n\u00e5r den ankommer Central Park i New York hver v\u00e5r. P\u00e5 norsk har fuglearten navnet hemlokkparula<\/em>, p\u00e5 svensk er den mer beskrivende navngitt som o<\/em>rangestrupig skogss\u00e5ngare<\/em>, og p\u00e5 dansk heter den\u00a0ildsanger<\/em>. Den finnes selvf\u00f8lgelig ikke naturlig p\u00e5 denne siden av Atlanterhavet.<\/p>\n

Med parolen \u00abGo up north — and procreate\u00bb \u00e5pnet l\u00e5ta med leirgj\u00f8kenes s\u00f8skenbarn en masse<\/em>. Selv Maria Schneider bidro. Irene Tillung bidro p\u00e5 trekkspill, og Jeff Taylor vokalt, f\u00f8r B\u00f8rge-Are Halvorsen leverte solosakene sine. Vi fikk en herlig sekvens med et samspill mellom Irene Tillung og Olga Konkova, og deretter Nils Jansen p\u00e5\u00a0 altsaksofon f\u00f8r det hele tonet ut etter vel en og en halv time.<\/p>\n

Ekstranummeret var et arrangemnt av satsen \u00abWalking by Flashlight\u00bb fra suiten \u00abWinter Morning Walks\u00bb. Suitens ni satser f\u00e5r vi h\u00f8re i sin helhet under Maria Schneiders konsert p\u00e5 l\u00f8rdag med Trondheimsolistene og sopranen Eir Inderhaug, s\u00e5 dette ble en liten smakebit i annen drakt. N\u00e5r Atle Nymo spiller en herlig solo p\u00e5 bassklarinett over orkesterets malende str\u00f8k, er det bare \u00e5 si: Herlig!<\/p>\n

 <\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u00c5pningskonserten med Maria Schneider og Ensemble Denada satte standarden for \u00e5rets Moldejazz. Det kan vanskelig bli s\u00e5 mye bedre enn dette.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":27008,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1003,964],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27020"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27020"}],"version-history":[{"count":8,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27020\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27453,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27020\/revisions\/27453"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27008"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27020"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27020"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27020"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}