{"id":27104,"date":"2018-07-17T14:13:50","date_gmt":"2018-07-17T12:13:50","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27104"},"modified":"2018-07-17T14:13:50","modified_gmt":"2018-07-17T12:13:50","slug":"donny-mccaslin-mye-mer-enn-david-bowie","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/17\/donny-mccaslin-mye-mer-enn-david-bowie\/","title":{"rendered":"Donny McCaslin – mye mer enn David Bowie"},"content":{"rendered":"

\u2013 A transformative experience, sier Donny McCaslin. En skjellsettende opplevelse, er muligens en brukbar oversettelse. Han snakker om samarbeidet med David Bowie.<\/p>\n

<\/p>\n

Vi kommer til saken, men Donny McCaslin er s\u00e5 mye mer enn et kortvarig samarbeid med David Bowie. Et samarbeid som ble initiert av \u00e5rets husartist Maria Schneider, som p\u00e5 grunn av hardt arbeidspress m\u00e5tte si nei til Bowie \u2013 og s\u00e5ledes geleida ham til McCaslin og hans kvartett. Det er jo ogs\u00e5 noe \u00e5 ha p\u00e5 CV-en sin: “Jeg m\u00e5tte dessverre takke nei til foresp\u00f8rselen fra David Bowie.”<\/p>\n

Som sagt, mer om dette seinere.<\/p>\n

\"Foto:
Foto: Kjetil Valstadsve<\/figcaption><\/figure>\n

Vi begynner med Hudson<\/a>, et band der McCaslin er lommekjent. Han har spilt mye med b\u00e5de John Medeski og Scott Colley. Men han snakker p\u00e5 inn- og utpust om de to andre i bandet.<\/p>\n

\u2013 Det er en nytelse \u00e5 h\u00f8re Jack DeJohnette bak trommesettet. M\u00e5ten han tar sjanser p\u00e5, hele tida. Og John Scofield \u2013 hva skal jeg si? He’s in the moment.<\/p>\n

Vi snakker om hvordan Scofield spiller fills<\/em>, som en rockegitarist, mens Medeski spiller solo. Men s\u00e5 vil jeg vite om han husker noe av sitt eget liv f\u00f8r han ble musiker?<\/p>\n

\u2013 Ja, jeg har noen minner \u2013 jeg vokste opp p\u00e5 landet, dreiv med all slags sport og fisking. Men jeg begynte jo p\u00e5 sett og vis som heltidsmusiker fra jeg var 12.<\/span><\/p>\n

\u2013 Men yrkesvalget var det aldri noen tvil rundt. Du m\u00e5tte bli musiker?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Oh yeah.<\/p>\n

Han har operert n\u00e6r sagt innafor enhver tenkbar musikalsk stilart, om vi snakker instrumentalmusikk. Har han noen favoritt-sjanger? McCaslin tenker seg godt om.<\/p>\n

\u2013 Jeg blir n\u00f8dt til \u00e5 svare det jeg steller med akkurat n\u00e5.<\/p>\n

\u2013 Og det er?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Hybrid. Rock. Improvisasjon. For tida er jeg veldig opptatt av songwriting.<\/p>\n

– I betydninga sanger<\/em>, med vokal og tekst?<\/strong><\/p>\n

– Nettopp.<\/p>\n

\u2013 Og det er dette vi f\u00e5r eksempler p\u00e5 i kveld?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Nettopp.<\/p>\n

\"Foto:
Foto: Kjetil Valstadsve<\/figcaption><\/figure>\n

Vi snakker om en av hans store favoritter, John Coltrane. Vis meg en jazzsaksofonist som ikke har Coltrane som ledestjerne \u2026 Nylig kom ei helt ny plate signert John Coltrane p\u00e5 markedet, “Both Directions at Once – The Lost Album”<\/a>. Men ligger det ikke noe problematisk i dette \u2013 at musikk opphavsmannen ikke har villet gi ut, blir publisert post mortem?<\/p>\n

\u2013 Godt sp\u00f8rsm\u00e5l, dette har jeg faktisk aldri tenkt skikkelig over.<\/p>\n

\u2013 Om du tenker p\u00e5 ditt eget musikalske virke; ville du satt pris p\u00e5 om noe du sj\u00f8l ikke syns var godt nok for utgivelse, ble publisert etter din d\u00f8d?<\/strong><\/p>\n

\u2013 No, I think I wouldn’t prefer that.<\/p>\n

Vi snakker om Maria Schneider, og er skj\u00f8nt enige om at hun er an amazing woman<\/em>. Men er hun, som arrang\u00f8r, i rak linje fra Gil Evans?<\/p>\n

\u2013 Jeg vil si Bob Brookmeyer og Gil Evans. Men jeg h\u00f8rer influensene fra disse herrene f\u00f8rst og fremst i Marias tidlige virke. Etter hvert har hun f\u00e5tt sin egen stemme, s\u00e5 til de grader. N\u00e5 h\u00f8rer jeg mer og mer americana<\/em>; Maria er jo fra pr\u00e6rien. Hun er s\u00e5 bestemt som orkesterleder – direction<\/em>! I hennes orkester spiller jeg fjerdestemmen i saksofonrekka. Og her tillates ikke noe tull!<\/p>\n

\"Foto:
Foto: Kjetil Valstadsve<\/figcaption><\/figure>\n

Men da er vi framme ved David Bowie. Jeg beklager meg litt i utgangspunktet; tenker at mannen er veldig fed up med \u00e5 prate om dette. S\u00e5 er ikke tilfelle.<\/p>\n

\u2013 Det var en skjellsettende opplevelse. Jeg kunne ikke bedt om et mer kreativt milj\u00f8. Han sendte meg musikken, delvis som skisser. Etter hvert som arbeidet var i progresjon, sa han: “Ta sjanser!”<\/p>\n

\u2013 Om du skulle oppsummere samarbeidet i noen korte ord?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Freedom and trust. Det var fantastisk \u00e5 se hvor lykkelig Bowie var over hva vi fikk til. Han var s\u00e5 til stede, hele tida. Og n\u00e5r han kom inn i studio, fylte han rommet. Men ikke i arroganse. La meg si det s\u00e5nn: Focused and relaxed. Han kunne gj\u00f8re to, tre, fire, fem, seks vokaltracks \u2013 uten pause.<\/p>\n

\u2013 And for you \u2013 a life time experience?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Oh yeah. A transformative experience.<\/p>\n

Vi blir sittende \u00e5 snakke om hva David Bowie fikk til, som stilskaper<\/em>.<\/p>\n

\u2013 Tenk deg hva han fikk til med “Heroes”!?<\/strong><\/p>\n

\u2013 Wow!<\/p>\n

\u2013 Og man trenger ikke alltid 13 maj7-akkorder?!<\/strong><\/p>\n

\u2013 You’re absolutely right!<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

\u2013 A transformative experience, sier Donny McCaslin. En skjellsettende opplevelse, er muligens en brukbar oversettelse. Han snakker om samarbeidet med David Bowie.<\/p>\n","protected":false},"author":3,"featured_media":27101,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1003,393],"tags":[1072,1071,745],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27104"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/3"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27104"}],"version-history":[{"count":27,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27104\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27172,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27104\/revisions\/27172"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27101"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27104"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27104"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27104"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}