![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-Tir-Schneider-B\u00e5t-Andreas-J\u00f8rgensen-_DSC3373.jpg\")
<\/a>Fire\ufb02ate har blitt invitert ut p\u00e5 b\u00e5ttur med Maria Schneider<\/strong>. Som vi nevnte i g\u00e5r i anmeldelsen av \u00e5pningskonserten<\/a>, er Maria Schneider over gjennomsnittet opptatt av fugler, ikke minst det \u00e5 oppleve deres liv i sine naturlige omgivelser. Dette hadde jazzfestivalens ledelse fanget opp, og i samarbeid med lokale ornitologer hadde man organisert en to timers tur ut i fjorden for \u00e5 observere fuglelivet i og rundt Moldeholmene.<\/p>\n Maria Schneider forteller at noe slikt som dette har aldri skjedd f\u00f8r. Det er f\u00f8rste gangen en jazzfestival har gjort noe slikt, forteller hun. Idet vi g\u00e5r om bord, forteller kapteinen oss at han akkurat har sett grindhval litt lenger ute i fjorden. Kanskje kan vi f\u00e5 se hval ogs\u00e5. Utlendingene fryder seg.<\/p>\n V\u00e6rgudene – som s\u00e5 ofte i Moldejazzens historie ikke akkurat har v\u00e6rt samarbeidsvillige med festivalsjefen – hadde tydeligvis st\u00e5tt opp med det riktige beinet f\u00f8rst denne tirsdagen. Str\u00e5lende sol, god sikt, flat sj\u00f8, og ei b\u00f8tte med illelukende sild som \u00e5te. N\u00e5 skulle vi p\u00e5 fugletitting.<\/p>\n <\/p>\n En gjeng p\u00e5 ca. femten fugleinteresserte\u00a0 journalister, fotografer og festivalarbeidere, samt Maria Schneider og Jeff Taylor. To utkalte spesialister fra det lokale ornitologmilj\u00f8et s\u00f8rget for \u00e5 legge opp ruta, og holdt oversikten over fuglene rundt oss. Alle deltakere ble utstyrt med en enkelt felth\u00e5ndbok, eller kanskje mer korrekt – felth\u00e5ndark! S\u00e5 kunne vi, hver enkelt, krysse av v\u00e5re observasjoner.<\/p>\n – Jeg hater <\/em>m\u00e5ker, sa Odd B\u00f8rretzen med inett stemme da han i samarbeid med Lars Martin Myhre ville si noe om sitt forhold til disse fuglene. B\u00f8rretzen fortsatte:<\/p>\n – M\u00e5ker eier ikke samfunns\u00e5nd … Jeg t\u00f8r ikke tenke p\u00e5 hvilket parti de ville ha stemt p\u00e5 hvis de hadde hatt stemmerett.<\/p>\n Egentlig er jo m\u00e5kene ganske s\u00e5 \u00e5lreite fugler, s\u00e5 lenge man ser forskjellen p\u00e5 ei gr\u00e5m\u00e5ke, ei fiskem\u00e5ke og ei sildem\u00e5ke. At den engelske Herring gull<\/em> er gr\u00e5m\u00e5ka og ikke sildem\u00e5ka, gj\u00f8r ikke jobben akkurat lettere. Svartbaken er derimot lett \u00e5 kjenne igjen. Ikke bare er den stor, men den har ogs\u00e5 svart bak!<\/p>\n Maria Schneider lot seg spesielt sjarmere av den langnebbete og langbeinte tjelden, v\u00e5r venn i fj\u00e6ra. Ikke visste jeg at tjelden heter Oyster catcher<\/em> p\u00e5 engelsk, men n\u00e5 vet jeg det.<\/p>\n <\/p>\n Og selvf\u00f8lgelig s\u00e5 vi skarv, masse skarv. P\u00e5 engelsk (Eurasian) Shag<\/em>, noe som gjennom britisk slang fra 1960-tallet jo \u00e5pner for noen sv\u00e6rt d\u00e5rlige vitser. Men de vitsene skal vi la ligge. \u00c6rfuglen var ute i store antall med sitt avkom, bak ea fulgte kyllingene p\u00e5 rekke og rad, der de duppet opp og ned i b\u00f8lgene.<\/p>\n Gr\u00e5g\u00e5sa er kanskje ikke Norges sjeldneste fugl, enda en av disse artene i norsk fauna der det latinske artsnavnet er et dobbeltnavn. En av de mest kjente fuglene i s\u00e5 m\u00e5te er vel tranen, eller grus grus<\/em>. Slike dobbeltnavn er mye lettere \u00e5 huske, og gr\u00e5g\u00e5sa, eller anser anser<\/em>, er en av dem.<\/p>\n Maria Schneider henger over ripa og og f\u00f8lger n\u00f8ye med, og s\u00f8ker opp de vi ikke har sett f\u00f8r. Sildeb\u00f8tta blir flittig brukt for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 narre fram det som alle speider etter. Hav\u00f8rna! Hvor er den?<\/p>\n<\/a><\/a>