{"id":27317,"date":"2018-07-18T11:27:44","date_gmt":"2018-07-18T09:27:44","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27317"},"modified":"2018-07-18T12:13:03","modified_gmt":"2018-07-18T10:13:03","slug":"your-band-is-awesome-mr-mccaslin","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/18\/your-band-is-awesome-mr-mccaslin\/","title":{"rendered":"Your band is awesome, Mr. McCaslin!"},"content":{"rendered":"
Noen snakka om “den aller kuleste konserten p\u00e5 denne sida av Miles Davis”. Jeg er tilb\u00f8yelig til \u00e5 v\u00e6re enig.<\/p>\n
P\u00e5 blokka mi har jeg notert, i tilfeldig rekkef\u00f8lge.<\/p>\n
Sonisk. Strukturert. Orgasmisk intenst. Hybrid. St\u00f8yrock.<\/p>\n Det har v\u00e6rt snakka i det vide og breie om samarbeidet med David Bowi<\/a>e, men dette skal virkelig v\u00e6re sagt: Det var ingen tilfeldighet at Maria Schneider i sin tid geleida Bowie i retning Donny McCaslin<\/strong> og hans kvartett. For et band!<\/p>\n De briljerer hver for seg. Nate Wood<\/strong> sl\u00e5r trommer som om akkurat denne konserten er det siste han skal foreta seg her i livet, og synger nesten like bra. Jason Lindner<\/strong> styrer sine keyboards som om han var Chick Corea, Joe Zawinul og Keith Jarrett i en og samme person. Jonathan Maron<\/strong> trakterer den elektriske bassen s\u00e5 lekent at vi kunne tro det handla om en akustisk gitar.<\/p>\n Og bandleder Donny McCaslin? Han spiller s\u00e5 intenst, og s\u00e5 melodisk, samtidig. Han har kraften til en Gato Barbieri. Og s\u00e5 er han i perlehum\u00f8r! Legg til at vokalist Jeff Taylor<\/strong> opptrer temmelig likt Morrissey, og svaret blir \u2026 The Smiths! Et radikalt band, indeed.<\/p>\n Jeg skj\u00f8nner at du som ikke var til stede kan rynke litt p\u00e5 nesa, og tenke som s\u00e5 at dette var da litt i overkant? Svaret er at du tar feil. Dette er et rockeband, og det er s\u00e5 absolutt et jazzband. Uten at det er jazzrock i tradisjonell forstand. Verken tidlig Chicago eller Weather Report. Det er dritbra rock, og dritbra jazz \u2013 i en tapning jeg aldri tidligere har h\u00f8rt. Jo, kanskje The Thing med Neneh Cherry.<\/p>\n McCaslin introduserer en ny l\u00e5t, “New Destroyer”, og kan fortelle at den ikke handler om en viss president. Han beklager hvis det h\u00f8res ut som om han skal holde tale, men greier ikke \u00e5 stoppe f\u00f8r han h\u00f8res ut som en blanding av Bj\u00f8rnar Moxnes og Kari Elisabeth Kaski.<\/p>\n – Thank you! sier han. – Molde is awesome!<\/p>\n Og vi kan ikke annet enn \u00e5 sende takken tilbake.<\/p>\n – Thank you, Mr. McCaslin! Your band is awesome!<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a>
<\/a>