Fuglen som veier mindre enn 10 gram og som flyr fra Peru til Canada i l\u00f8pet v\u00e5ren hvert eneste \u00e5r. P\u00e5 veien m\u00e5 den feite seg opp for \u00e5 makte flyturen. For \u00e5 finne feit nok mat har den sin egen landingsplass p\u00e5 kysten av Georgia, f\u00f8r den en v\u00e5rdag ankommer New York og Central Park.<\/p>\n
Der i Central Park, er Maria Schneider p\u00e5 plass for \u00e5 m\u00f8te fuglen som p\u00e5 norsk har f\u00e5tt det h\u00e5pl\u00f8se navnet hemlokkparula<\/em>. Eller p\u00e5 latin setophaga fusca<\/em>. P\u00e5 dansk har den et mye bedre navn, ildsanger<\/em>, mens det svenske navnet er mer fysisk beskrivende p\u00e5 denne favorittfuglen til Schneider, orangestrupig skogss\u00e5ngare<\/em>. Mari Schneider forteller oss livaktig om det lysende orange brystet til denne fuglen som ankommer Central Park p\u00e5 v\u00e5ren. Og ikke minst dens vakre sang.<\/p>\n Schneider forteller om da hun og mannen kj\u00f8pte et landsted \u00about in the country\u00bb. Etter at de hadde kj\u00f8pt stedet, viste det seg at ildsangeren hadde fast reirplass utenfor huset! Som hun sa:\u00a0— Om det s\u00e5 hadde v\u00e6rt mugg i kjelleren, s\u00e5 var det reiret grunn god nok, det<\/em> huset skulle jeg ha!<\/p>\n Fuglenes, og s\u00e6rlig hannenes, fj\u00e6rprakt blir i Schneiders verden et bilde p\u00e5 det vakre i musikken. S\u00e6rlig kommer det fram n\u00e5r Audun Vinger sp\u00f8r henne n\u00e5r det var hun hadde sin f\u00f8rste kunstopplevelse.<\/p>\n Maria Schneiders mor var en habil pianist, hun spilte bl.a. Chopin p\u00e5 hjemmets slitne piano, men da naboen, Mrs. Butler, kom p\u00e5 visitas, ble \u00f8ynene til den lille fem\u00e5ringen sperret opp. Mrs. Butler flyttet fra Chicago, og ankom den lille byen Windom, Minnesota i flagrende gevanter. Her spilte hun fletta av pianoet og familien Schneider, og den unge Maria fikk en skjellsettende opplevelse. Hun spilte et utviklet stride-piano som om hun var Art Tatum, og ble raskt etterp\u00e5 hyret som jenteungens nye pianol\u00e6rer.<\/p>\n — Hva vil du bli n\u00e5r du blir stor?, er et sp\u00f8rsm\u00e5l ogs\u00e5 Maria Schneider fikk som barn. Hennes svar var enkelt og greit: Men det var da Vinger og Schneider dreide inn mot teknologi og den moderne kapitalismens invadering, kartlegging og utnytting av b\u00e5de det private og det offentlige livet, at temperaturen steg. Og Schneider uttalte sitt \u00abcall for a revolution\u00bb mot det som gjerne betegnes som ‘Big Data<\/em>‘.<\/em> Om hun lykkes i sin oppfordring, er vel sannsynligheten stor for at Gil Scott-Heron f\u00e5r rett i sin rap-klassiker, \u00abthis revolution will not<\/em> be televized\u00bb!<\/p>\n Som en rekke andre teknologiskeptikere, drar hun opp et scenarium som til forveksling likner plotet i Terminator-filmene. Etter at Skynet der oppn\u00e5r et intelligensniv\u00e5 som overg\u00e5r menneskets, skjer den videre utviklingen av datanettverket s\u00e5 raskt at det er umulig \u00e5 stoppe det.<\/p>\n N\u00e5 vil jeg ikke kalle de som inntar denne posisjonen for ludditer, oppkalt etter de tekstilarbeiderne som rev ned fabrikker og brant opp produksjonsmaskiner p\u00e5 begynnelsen av 1800-tallet, og som i ettertid er blitt synonymt med anti-teknologi. Men ludditene var ikke teknologihatere som var ute etter \u00e5 stoppe den teknologiske utviklingen. Deres posisjon var \u00e5 sikre arbeideres rettigheter og hindre kapitalistenes undergraving av arbeidernes praksisbaserte kompetanse.<\/p>\n Og akkurat som de virkelige ludditenes posisjon var mer teknologivennlig enn de i ettertid er kreditert for, er ogs\u00e5 Schneiders posisjon ikke mot enhver form for teknologi, men mot kapitalismens valg av implementeringsform av moderne informasjonsteknologi. Spesielt gjelder dette de nye gigantene som gjennom v\u00e5rt eget, og frivillige, valg av adferd p\u00e5 nettet, bygger opp enorme datamengder om oss. Datamengder som kan<\/em> misbrukes og som kan skape grunnlag for Skynet-liknende utviklingstrekk.<\/p>\n (Artikkelen fortsetter under bildet.)<\/p>\n Men i dag ser vi at informasjon om oss utnyttes for enorm privat profitt. N\u00e5r Google kan bruke millioner av dollars for \u00e5 bekjempe EUs fors\u00f8k p\u00e5 regulering gjennom opphavsrettsdirektivet, viser vel det klart at det ikke bare er snakk om Big data<\/em>, men ogs\u00e5 om big money<\/em>.<\/p>\n Maria Schneider har i flere \u00e5r kjempet for \u00e5 sikre opphavsretten i den digitale \u00f8konomien<\/a>. De som fikk med seg \u00e5pningsseremonien h\u00f8rte hennes skarpe formuleringer og observasjoner der. Om ikke kan du lese hennes \u00e5pningstale her<\/a>.<\/p>\n — Hva har Google skapt?, er hennes retoriske sp\u00f8rsm\u00e5l. Og hvorfor f\u00e5r Spotify, Youtube og de andre lov til \u00e5 kj\u00f8pe seg et grunnlag for \u00e5 \u00f8ke sin egen profitt enda mer, p\u00e5 et argument om at “i den digitale \u00f8konomien er opphavsretten gjort overfl\u00f8dig og irrelevant’? Og en p\u00e5stand om at sikring av opphavsrett ikke lenger har en insentiv effekt innenfor kunst, musikk og litteratur? Her har hun et str\u00e5lende godt argument som ogs\u00e5 er underst\u00f8ttet av enorme mengder forskning.<\/p>\n Den som p\u00e5st\u00e5r at insentiveffekten ikke er virksom lenger, forholder seg til den eksplosivt \u00f8kende mengden som produseres, om det n\u00e5 er skrevne ord, eller komponerte og improviserte toner og lyder, uten \u00e5 forholde seg til noe slags begrep om kvalitet. Da likestiller man EDM-l\u00e5ta som lages p\u00e5 gutterommet til en 15-\u00e5ring med en John Cage- eller Maria Schneider-komposisjon.<\/p>\n Da Audun Vinger, som et fortolkningsfors\u00f8k p\u00e5 Maria Schneiders flammende engasjement mot\u00a0big data,<\/em> lanserte formuleringen “we are all rats in a big experiment” fikk hun vann p\u00e5 m\u00f8lla. Hvoretter hun igjen vender tilbake til det vakre, det skj\u00f8nne. For som hun sier; “There are also birds that eat rats!”<\/p>\n I sin s\u00f8ken etter det vakre, vender hun stadig tilbake til fuglenes verden, og beskriver med hele seg hvordan mannlige bowerbirds<\/em>, eller p\u00e5 norsk gartnerfugler<\/em>, utsmykker reiret med gjenstander i sin\u00a0 favorittfarge, plast og andre ting den finner, med sikte p\u00e5 tiltrekke seg oppmerksomheten til en potensiell partner. Hun velger alts\u00e5 reir etter hva hun synes om utsmykningen, om det er vakkert! Den hannen velges, som hun vurderer har det vakreste reiret.<\/p>\n Og det er da det kommer, hennes budskap til alle som skriver, spiller og utf\u00f8rer musikk, litteratur, bildende kunst osv. Ikke v\u00e6r redd for det vakre!<\/strong> Omslutt det, bruk det, gj\u00f8r det til ditt eget!<\/p>\n Samtalen tar en pause med et vokalt solobidrag fra Sissel Vera Pettersen. Inspirert av Maria Schneider lokker Pettersen fram b\u00e5de hegrer og en lang rekke andre sangfugler. Hegreflukt i morgent\u00e5ke, st\u00e5r det p\u00e5 blokka mi. Magisk, trolsk … og vakkert!<\/p>\n — Hva vil framtida bringe?<\/strong><\/p>\n — Det vet jeg ikke, svarer Maria Schneider, men uansett hva som skjer vil jeg ikke kunne se det f\u00f8r det er g\u00e5tt ti til tjue \u00e5r. Det er kun i bakspeilet at jeg kan se at … da, der, den gangen skjedde det noe som forandret den veien musikken min har utviklet seg.<\/p>\n Som en illustrasjon beskrev hun den gangen hun var i Brasil f\u00f8rste gangen.\u00a0F\u00f8r det, forklarte hun, var musikken min m\u00f8rk, tung og dyster. N\u00e5r jeg n\u00e5 ser tilbake ser jeg at etter bes\u00f8ket i Brasil, kom det glede inn i musikken.<\/p>\n Avslutningsvis understreker hun noe av det hun l\u00e6rte av David Bowie. Hun fortalte om hvordan hun alltid hadde v\u00e6rt redd for \u00e5 mislykkes, for \u00e5 feile. Ogs\u00e5 n\u00e5r hun skriver og utf\u00f8rer musikk. Da hun fortalte David Bowie om sin redsel, spurte hun ham om \u00e5 si klart i fra om arbeidet hennes p\u00e5 l\u00e5ta Sue (or in a season of crime)<\/strong>, der hun m\u00e5tte hente fram igjen den tunge og dystre musikken igjen, var bra nok. David Bowies svar til henne var kort og godt at n\u00e5r du lager musikk, kan ikke noe virkelig g\u00e5 galt.<\/p>\n <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" I samtale med Audun Vinger, ropte Maria Schneider ut et \u00abcall for a revolution\u00bb mot Big Data. Samtidig argumenterte hun sterkt for viktigheten av \u00e5 jakte p\u00e5 det vakre i […]<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":27456,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1003,5,967],"tags":[975],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27399"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27399"}],"version-history":[{"count":19,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27399\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":27630,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27399\/revisions\/27630"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27456"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27399"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27399"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27399"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}
\n— I wanna be Mrs. Butler!<\/p>\n![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/janGranlie-mariaschneider-2018-artikkelbilde-350x232.jpg\")
<\/p>\n