![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-ons-PaalNilsen-LoveXLUnitEthiobrazEdition-RubenOlsen-DSC03511-20182020.jpg\")
<\/a>Sangeren Nardos Tesfaye, i en bunadlignende drakt, starter showet med etiopisk sang, og f\u00e5r f\u00f8lge av orkesteret underveis. S\u00e5 kommer en (uannonsert) brasiliansk berimbau<\/a>-spiller inn fra publikum og flytter det hele over til et annet kontinent. Danseavdelingen med superstjerne Melaku Belay i front gj\u00f8r sin entre og drar stemningen ytterligere et hakk opp, f\u00f8r selveste Terrie Ex (fra tidligere nevnte The Ex) overraskende valser inn og gj\u00f8r kaoset komplett.<\/p>\n Ex er p\u00e5 mange m\u00e5ter grunnen til at bandet st\u00e5r p\u00e5 scenen i utgangspunktet. Han har arbeidet mye med etiopisk kulturliv og The Ex, og f\u00e5tt endene til \u00e5 m\u00f8tes for nettopp slike prosjekter. \u00c5 hive ham inn p\u00e5 denne scenen er som \u00e5 fyre opp en gassgrill i et t\u00f8rrsvidd turomr\u00e5de. Han skaper et nytt kraftsentrum, og det bare med \u00e5 hamre l\u00f8s p\u00e5 et krater av en gitar, som ser ut som den p\u00e5 egen h\u00e5nd har reddet et fotballag ut av en thailandsk grotte.<\/p>\n Det er mye \u00e5 komme gjennom, alts\u00e5, men alt gj\u00f8res med noen rolige partier og pauser for \u00f8rene underveis. Arrangementene er for det meste bygd rundt det etiopiske materialet, men viser frem mye av det brede talentet som er klemt inn i XL Unit. Mats \u00c4leklints trombonesolo er, som forventet, et h\u00f8ydepunkt. Det er noe med den mannen som f\u00e5r alt og alle til \u00e5 stoppe og lytte.<\/p>\n Dette avsnittet representerer en lyttepause mens vi tenker tilbake p\u00e5 soloen til Mats \u00c4leklint.<\/p>\n Takk, Mats.<\/p>\n Musikalsk topper det seg med Shellele<\/a>, som ble en stor slager med Etiopias grand old man, Getachew Mekuria.<\/p>\n Melaku Belay leder som sagt an i dansedelen, og har et vidt spenn i uttrykksform. Aller best er han n\u00e5r han g\u00e5r berserkergang i friform, interagerer spontant med musikerne, og legemligj\u00f8r musikken. Om Paal gir storbandjazzen et nytt ansikt, gir Belay den en ny kropp. Det er moderne dans med et tradisjonelt utgangspunkt, og flott \u00e5 se p\u00e5.<\/p>\n S\u00e5 er det den tradisjonelle etiopiske dansen, og den m\u00e5 vi snakke om. Sangene og dansene forteller til sammen sm\u00e5 historier som vi i publikum selvsagt ikke har noen forutsetninger for \u00e5 forst\u00e5 i s\u00e6rlig detalj, men en av de handler f.eks. om en pirat som kommer seilende og treffer en ung kvinne, beh\u00f8rig tildekt i sjal. Et gjennomgangstema er forholdet mellom mann og kvinne, og om man skal beskrive hvordan dette forholdet fremstilles, s\u00e5 er begrepet “tradisjonelt” i h\u00f8yeste grad dekkende (metaforisk og otherwise).<\/p>\n Virket det som representantene fra det Julian Assange kalte feminismens Saudi-Arabia var vagt ukomfortable p\u00e5 scenen? Man skal ikke lese for mye inn i andre, men det er ikke til \u00e5 unng\u00e5 at dette er litt kleint for undertegnede i v\u00e5r post-#metoo sivilisasjon. Det g\u00e5r ikke an \u00e5 f\u00f8lge denne tankerekka s\u00e5 langt uten en viss risiko for \u00e5 \u00f8delegge stemningen, som til gjengjeld var up\u00e5klagelig hele veien.<\/p>\n Vi har jo sett disse danserne f\u00f8r, og de har masse \u00e5 ta av. Kanskje det finnes andre danser? Jaja, vi skal ikke dvele, men hvis du lurte p\u00e5 hva “noe rart” i ingressen henviste til, s\u00e5 er det alts\u00e5 dette.<\/p>\n Tre ekstranumre senere var det slutt, og et litt undertallig Molde-publikum hadde f\u00e5tt dosen. Paal Nilssen-Love har levert nok et bidrag til storbandjazzens historie, og vi kan bare glede oss til neste kapittel.<\/p>\n <\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a>