{"id":27887,"date":"2018-07-21T15:32:50","date_gmt":"2018-07-21T13:32:50","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27887"},"modified":"2018-07-22T13:19:54","modified_gmt":"2018-07-22T11:19:54","slug":"flakkande-roynd-dansar-i-loynd","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/21\/flakkande-roynd-dansar-i-loynd\/","title":{"rendered":"Flakkande r\u00f8ynd: dansar i l\u00f8ynd"},"content":{"rendered":"

Gjemt bak Hotell Alexandra ligger en for mange festivalpublikummere skjult skatt, nemlig galleriet Sirkel 4<\/strong>. Dessverre, siden Flakkande R\u00f8ynd er noe flere burde f\u00e5tt med seg!<\/p>\n

<\/p>\n

Flakkende<\/strong> er jo greit nok, det gir ordlyden oss hint om. Flikk, flakk, flagre, veksle, skifte, etc. Om r\u00f8ynd<\/strong> har nynorskordboka \u00e5 si\u00a0f\u00f8lgende<\/a>:<\/p>\n

r\u00f8ynd:<\/strong> f1 (norr\u00f8nt reynd<\/em>) r\u00f8yndom; den r\u00f8ynlege verda, det r\u00f8ynlege livet
\nfinne grensene mellom draum og r\u00f8ynd<\/em><\/p>\n

i r\u00f8ynda:<\/strong> verkeleg, eigenleg, n\u00e5r det kjem til stykket<\/p>\n

Mer om det senere.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\u00abFlakkande r\u00f8ynd\u00ab Foto: Kari-Anne Flor\/Moldejazz<\/figcaption><\/figure>\n

Fra robotikken et begrep som heter \u00abthe uncanny valley\u00bb,<\/a>\u00a0og som vi har tatt med oss inn i estetikken. Det var kollega og improvisasjonsmusiker Live Sollid Schulerud som tipset meg om dette fenomenet. Det har forplantet seg videre i kunstformene som et estetisk paradigme, og jeg synes jeg finner det stadig oftere i friimprovisasjon og samtidskunsteriske kretser.<\/p>\n

Det betegner en slags avstand til virkeligheten fra noe kunstig, tross sin livaktige fremstilling. Nettopp slik en robot kan v\u00e6re dersom den pr\u00f8ver \u00e5 v\u00e6re menneskelig. En slags mystisk kvalitet vi har vanskelig for \u00e5 sette fingeren p\u00e5.<\/p>\n

Jeg opplever ogs\u00e5 den uhyggelige dalen kan v\u00e6re til stede uten at den n\u00f8dvendigvis er uhyggelig, men heller mer syntetisk, noe som ikke helt stemmer. Dystopisk? Falsk frukt, liksom.<\/p>\n

Mitt inntrykk er at vi finner dette i \u00abFlakkande R\u00f8ynd\u00bb p\u00e5 flere niv\u00e5er. F\u00f8rst i tittelen, men ogs\u00e5 i musikken og i koreografien. Ikke minst i det konseptuelle rammeverket. Innledningsvis fortelles det at danserne (Rannei Grenne og Solveig Styve Holte) bygger arbeidet p\u00e5 strategiene den kjente koreografen Merce Cunningham utviklet. Denne betegnes av streng og rigor\u00f8s studie av bevegelser p\u00e5 celleniv\u00e5. Ikke ulik den tidligere omtalte friimproen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Foto: Kari-Anne Flor\/Moldejazz<\/figcaption><\/figure>\n

I forh\u00e5ndsomtalen blir det nevnt at Cunninghams teknikker utforskes, men at det menneskelige aspektet slipper til.<\/p>\n

Jeg ser ogs\u00e5 uttalte elementer fra klassisk ballett, slik som sissonne arabesque<\/em>-varianter, men som de i stedet for \u00e5 fullf\u00f8re en sekvens, hvor disse normalt ville v\u00e6rt en bestanddel, er det som om det har g\u00e5tt hakk i plata. De gjentar bevegelsene til de skjelver av utmattelse. I tillegg ser jeg likhetstrekk i m\u00e5ten armene blir brukt p\u00e5, men med en stivhet som skaper avstand til den klassiske tradisjonen. Det er som om det er et slags skytefelt \u2013 ja, rikosjetterende, flakkende!<\/p>\n

For de projiserer virkelig. Enkelte ganger nesten hopper de p\u00e5 publikum, eller hverandre. Det konfronteres, opplever jeg, noe det later til at anmelderen ved urframf\u00f8relsen av Flakkande R\u00f8ynd ogs\u00e5 fornemmet: \u00abDet er fascinerende at duoen, gjennom det som i f\u00f8rste omgang kan virke som en hyllest av Cunningham, ogs\u00e5 avdekker det absurde i fremgangsm\u00e5ten hans.\u00bb Br\u00e5tt etter en heftig sekvens med hopping, faller de livl\u00f8se om i n\u00e6r katatone anfall. Andre sekvenser som driver meg i tanker om kommentar til Cunniningham er da danserne modifiserer hverandres stillst\u00e5ende positurer p\u00e5 forsert vis.<\/p>\n

\"\"<\/a>
\u00abFlakkande r\u00f8ynd\u00bb
Foto: Kari-Anne Flor\/Moldejazz<\/figcaption><\/figure>\n

Jeg vil ogs\u00e5 trekke frem kostymene, designet av HaikW\/<\/a>, for anledningen. Fargene som g\u00e5r igjen er havbl\u00e5, gr\u00e5tt, brunt, r\u00f8dt, svart. Harde, kalde, men ogs\u00e5 til dels jordede farger. Klare, kalkulerte farger. De er sydd i hardt brytende m\u00f8nstre, overlapper hverandre og er kantete. Like kantete som Cunningham?<\/p>\n

Musikken er skrevet og fremf\u00f8rt av duoen Skrap<\/strong>.\u00a0Heida Karine Mobeck<\/strong>\u00a0<\/strong>spiller tuba, Anja Lauvdal<\/strong> p\u00e5 synth og elektronikk, og tillegg b\u00e5de synger, r\u00e6pper og plystrer de. Det er en collage av mange landskap. Noise, perk fra 80-tallet, deilige feltopptak med fugler. Plutselig rives vi inn i ei l\u00e5t med heliumfilter. Romskiphiphop . Ellers choppes tekniske og maskinelle lyder \u2013 b\u00e5de rytmisk og mer rubato og hakkete \u2013 avl\u00f8st av organiske tepper av bl\u00e5s og knirk, m\u00f8rk brumling akkompagnert av dansernes tiltagende tungpust. Det hele er liksom overalt, men samtidig flyter det utrolig fint sammen. Flakkande r\u00f8ynd.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Fra venstre: Solveig Styve Holde, Heida Karine Mobeck, Rannei Grenne, Anja Lauvdal. Foto: Kari-Anne Flor\/Moldejazz<\/figcaption><\/figure>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Gjemt bak Hotell Alexandra ligger en for mange festivalpublikummere skjult skatt, nemlig galleriet Sirkel 4. Dessverre, siden Flakkande R\u00f8ynd er noe flere burde f\u00e5tt med seg!<\/p>\n","protected":false},"author":40,"featured_media":27889,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1003,6,1180],"tags":[652,1188,1184,1181,1187,1182,1185,1190,1016,1189,1208,1191,1186,1183],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27887"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/40"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=27887"}],"version-history":[{"count":10,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27887\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":28360,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/27887\/revisions\/28360"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/27889"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=27887"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=27887"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=27887"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}