![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-ons-YazzAhmedsHaflaBand-RubenOlsen-DSC02957-20182020.jpg\")
<\/a>Jeg m\u00e5tte gj\u00f8re litt research p\u00e5 hva “hafla” betyr. Det jeg fant var at det ikke, slik jeg f\u00f8rst antok, en egen form for musikk. I f\u00f8lge informerte kilder betyr ordet Hafla en sammenkomst av sosial art. Det kan ogs\u00e5 bety feiring og fest. Det var nettopp denne opplevelsen Yazz Ahmed’s Hafla Band ga oss denne torsdagskvelden i Storyville.<\/p>\n
Jeg lytter en del p\u00e5 arabisk og arabisk-inspirert musikk, og var derfor ganske spent p\u00e5 hva Yazz Ahmed’s Hafla Band ville komme opp med. Vi kan ikke si noe om hvilke beveggrunner resten av forsamlingen hadde for \u00e5 dra p\u00e5 konserten, men Storyville var smekkfull denne kvelden.<\/p>\n Det Yazz Ahmed la p\u00e5 bordet denne torsdagskvelden var et utrolig varmt og innbydende lydbilde, som ga meg mange varierte indre bilder etter hvert som konserten skred fremover. Mye av det vi h\u00f8rte kunne like godt v\u00e6rt musikk til en TV-serie eller en film med arabisk bakteppe.<\/p>\n En ting er de underliggende arabiske rytmene, disse fremf\u00f8res like godt av bassklarinetten, som av perkusjonisten, samt ogs\u00e5 n\u00e5r Ahmed spiller p\u00e5 sine bl\u00e5seinstrumenter og elektronika. Her er det alt fra opptak fra sakrale katedraler til tradisjonsmusikk fra hennes f\u00f8rste hjemland, Bahrain.<\/p>\n En del av de mer svevende partiene ga meg assosiasjoner til hva Arve Henriksen har fremf\u00f8rt med basis i norske folketoner. Mye av disse assosiasjonene kommer nok av tidvis likelydende lydbilde mellom Henriksen og Ahmed.<\/p>\n \u00c5 la bassklarinetten danne en underliggende grunnmur sammen med vibrafonen er et sjakktrekk. Disse to instrumentene er en drivende kraft i f\u00f8rste del av forestillingen. Man skulle tro at den stedlige bassgitaren burde hatt denne jobben, men i f\u00f8rste del av konserten er denne ganske anonym til fordel for vibrafonen.<\/p>\n N\u00e5r det er sagt, kommer vi ikke utenom Ahmeds trompetspill \u2013 dr\u00f8mmende og mykt. Om det er noe som oppsummerer de tidligere delene av konserten er det “myke harmonier”.<\/p>\n Uten bevisst \u00e5 oppdage det, har vi flyttet oss til en varmere og mer sensuell plass i tilv\u00e6relsen.<\/p>\n Mye av musikken vi h\u00f8rer denne kvelden er ekstremt sensuell, og da ikke i form av magedans. Jeg vil g\u00e5 s\u00e5 langt som \u00e5 til sammenlikne dette med “slow love” en morgen i 5 tiden etter en lang natt p\u00e5 klubb med kun arabiske toner. Tenk deg at gardinen blafrer i vinden som blir varmet opp av morgensolen i en villa som skuer utover en strand i Tanger.<\/p>\n Musikken er, som mye musikk fra Midt\u00f8sten, melodi\u00f8s og rent med sensuelle overtoner. Tankene g\u00e5r mer enn en gang til historiene fra “1001 natt” – og da snakker jeg ikke om barneversjonen.<\/p>\n Jeg fikk mer enn en gang f\u00f8lelsen av at enkelte av l\u00e5tene beskriver forbudt kj\u00e6rlighet. Forbudt kj\u00e6rlighet mellom to som ikke kan f\u00e5 hverandre. Enten fordi samfunnets normer setter grenser, eller fordi man ikke kan f\u00e5 sitt livs utk\u00e5rede av andre grunner.<\/p>\n En interessant geografisk observasjon om selve lydbildet: I f\u00f8rste del av konserten veksler det mellom rene vestlige og arabiske toner. Ellers inneholder musikken mye \u00f8rkenvandringer. Ikke p\u00e5 kamel, det g\u00e5r ikke raskt nok. Her snakker vi om full guffe i en sv\u00e6r SUV gjennom hundrevis av kilometer med rett asfalt.<\/p>\n Ca. 2\/3 ute i konserten begynner lydbildet \u00e5 sprike litt. mindre arabisk i sine toner og mer vestlig. Det hele topper seg n\u00e5r vi f\u00e5r en l\u00e5t basert p\u00e5 matematiske formler. Merk at det vi h\u00f8rer ikke kan sammenliknes med algoritmisk musikk. L\u00e5ta er organisk i sin form.<\/p>\n Yazz Ahmed har knallhard styring p\u00e5 bandet med ymse h\u00e5ndsignaler. Ut i fra hva jeg observerer er det snakk om \u00e5 styre timingen mer enn fremf\u00f8relsen, i og med at alle musikerne benytter seg av partiturer.<\/p>\n Dette med partiturer bringer meg til solo-numrene de forskjellige musikerne gjennomf\u00f8rte etter tur. Det var ikke lett \u00e5 se om disse var fra partiturene, eller improviserte. Jeg heller til det siste i og med at Ahmed ogs\u00e5 her styrte hvor lenge musikerne holdt p\u00e5.<\/p>\n P\u00e5 en m\u00e5te fremst\u00e5r Ahmed mer som en bandleder i p\u00e5 linje med \u00e5rets Artist in Residence, enn frontfiguren til sitt Hafla band. N\u00e5r l\u00e5tene ble mindre og mindre arabiske var det ikke bare undertegnede som ble litt skuffet. <\/p>\n Yazz Ahmed’s Hafla Band er kanskje ikke helt noe for det stedlige jazz-politiet, men de gutta der (jeg har enn\u00e5 til gode \u00e5 treffe p\u00e5 en kvinne innenfor denne etaten) kan ta seg en bolle. Dette var en konsert som burde v\u00e6rt viet en st\u00f8rre scene.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>