![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/RubenOlsen-LRK-Trio-DSC02209-20191616.jpg\")
<\/a>Bandet innrammer musikken sin i russiske referanser, med en avstikker til Afrika underveis, men de plukker fritt fra moderne, popul\u00e6rmusikalske referanser og stilarter for \u00e5 sette sammen et eget uttrykk. De bekler instrumentene med et tynt lag elektronikk — effektboks p\u00e5 pianoet, noen elektroniske trommer her — i tillegg g\u00e5r det noen looper som lydkulisser for noen av sangene, som de hadde klart seg fint uten. Man f\u00e5r noen ganger f\u00f8lelsen av \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 middag hos en russisk bestemor som har laget mer mat enn det er meningen at noen skal klare \u00e5 spise opp. Men alt dette er egentlig helt overfl\u00f8dig, for kjernen er solid og akustisk og det musikalske grunnlaget er fjellst\u00f8tt.<\/p>\n Drivkraften i trioen, kilden til klangen i lydbildet, er s\u00e5klart Lebedevs piano. Hans intrikate og presise strofer er snirklene resten av lydbildet kretser rundt. Han m\u00e5 ogs\u00e5 nevnes for sine day-glo<\/em> oransje sko — iallefall tror jeg han gjerne vil at vi skal nevne dem. Trommeslager Kravtsov st\u00e5r for mye av dynamikken i lydbildet, og f\u00f8rer et tett samspill med pianoet. Hans bakgrunn fra rock og prog skinner gjennom, og jeg aner at snev av 90-tallets breakbeats der han stadig bryter opp rytmen, hopper over et og annet beat og starter motoren p\u00e5 nytt. I de heftigste partiene legger han ikke fingrene imellom — og godt er det, for da hadde nok karrieren v\u00e6rt over. Revnyuks bass (Revnyuk for\u00f8vrig i rosa sko) er limet i teamet, ryggraden som holder de to utflytende herrene p\u00e5 hver side sammen i en helhet.<\/p>\n Den russiske hangen til programmusikk (tenk Tsjaikovksy ol.) er tydelig i sanger som Clockwork Doll, som faktisk h\u00f8res ut som en finjustert fj\u00e6rdrevet mekanisme i spill, og en (litt vanskelig navngitt) sang om \u00abcrazy Russian fairy tales that go out of control\u00bb. LRK mister ikke kontrollen, s\u00e5klart, men musikken formidler f\u00f8lelsen av et l\u00f8psk russisk eventyr likevel.<\/p>\n Meningene om LRK Trio blant jazzpolitiet er delte. For noen er det taffeljazz, for andre blir det kanskje noe mekanisk over det hele — er det for<\/em> smooth, for finjustert<\/em>? — men om man tar seg litt tid, skj\u00f8nner man at det ligger ekte lidenskap under. Den arter seg litt annerledes n\u00e5r kilden er kalde vintre og forfrosne arbeidsleirer, kontra borgerrettskamp og bomullsplantasjer, men den er der. Og er det noe disse karene f\u00e5r til, s\u00e5 er det \u00e5 avslutte med en skikkelig dose dramatikk.<\/p>\n Molde-publikum elsker det hele og byr p\u00e5 st\u00e5ende applaus, og gutta kommer ut igjen og avslutter det hele med en cover av The Police, nemlig Message in a Bottle<\/em>. Ny st\u00e5ende applaus avgis igjen, og mandagen er i havn.<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>