{"id":29925,"date":"2019-07-21T08:51:55","date_gmt":"2019-07-21T06:51:55","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=29925"},"modified":"2019-07-21T11:56:22","modified_gmt":"2019-07-21T09:56:22","slug":"blood-sweat-tears","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2019\/07\/21\/blood-sweat-tears\/","title":{"rendered":"Blood, Sweat & Tears?"},"content":{"rendered":"
Kan et band kalle seg The Beatles – uten at hverken Paul, John, George eller Ringo er med? Jeg h\u00e5per ikke det.<\/strong><\/p>\n Du som har v\u00e6rt turist p\u00e5 Mallorca eller Gran Canaria veit hva dette handler om. Der finner du ofte plakater som reklamerer med for eksempel “The Four Tops” eller “The Supremes”. Alle veit at det er fake news<\/em>. Men noen tar seg alts\u00e5 den frihet \u00e5 reise rundt under navnet Blood, Sweat & Tears<\/strong> – uten at noen av originalmedlemmene er med p\u00e5 turen.<\/p>\n Vi snakker om et av de mest sagnomsuste banda pop\/rock\/jazz-verden har f\u00e5tt erfare. Da Blood, Sweat & Tears viste seg fram i ti\u00e5rskiftet 1960\/70 – samtidig med Chicago Transit Authority<\/strong> – handla det om revolusjon. Intet mindre. Denne m\u00e5ten \u00e5 behandle popl\u00e5ter p\u00e5 hadde ingen tidligere h\u00f8rt om. Frank Zappa<\/strong> dreiv med noe av det samme. Velutdanna jazzmusikere, midt inne i et ellers reinspikka pop\/blues-orkester.<\/p>\n Som revolusjoner flest har en tendens til, fikk heller ikke denne lang varighet. Med gitarist Terry Kaths tragiske d\u00f8dsfall, ble Chicago n\u00e6rmest over natta forvandla til et totalt uinteressant popband. Og Blood, Sweat & Tears? Forsvant, i virkelighetens verden.<\/p>\n S\u00e5 skulle de liksom gjenoppst\u00e5 for n’te gang i Molde i 2019? Uten noen av de originale medlemmene til stede? Det kunne ikke g\u00e5 bra.<\/p>\n Det fins flere m\u00e5ter \u00e5 v\u00e6re cover-band p\u00e5. Musikerne kan legge seg s\u00e5 tett p\u00e5 originalen som mulig, eller de kan velge \u00e5 gj\u00f8re det p\u00e5 sitt eget vis – med originalen liggende i b\u00e5nn, som en slags mal. Dagens tegneserieutgave av Blood, Sweat & Tears er ingen av delene. En ubrukelig hybrid.<\/p>\n De kan spille, men serverer dessverre elendige versjoner av de klassiske l\u00e5tene – ispedd litt oppjaga taffeljazz.<\/p>\n Nei, nei – og atter nei.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>