![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2020\/07\/fotograf-2020-07-06-karin-3.jpg\")
<\/a>Festivalen er nedskalert, av \u00e5rsaker vi alle er klar over. Helnorsk, med unntak av Surman \u2013 det skulle liksom bare mangle.<\/p>\n
\u2014<\/em> Er det en stor utfordring for deg, \u00e5 bekle rollen som Artist in Residence?<\/strong> Hun skal gj\u00f8re fire konserter i Molde, i vidt forskjellige konstellasjoner. Men hun kjenner sine medmusikanter godt.<\/p>\n \u2014<\/em> Jeg har samarbeida med alle flere ganger; de er gode gutter, alle sammen.<\/p>\n Det vil f\u00f8re alt for langt \u00e5 g\u00e5 gjennom hennes CV. Bare noen stikkord: Buddyprisen (1965), Spellemannprisen som \u00e5rets kvinnelige artist (1974), Oslo bys kunstnerpris (1981), Gamlengprisen (1983), Anders Jahres kulturpris (2007), Oslo Jazzfestivals Ella-pris (2008), Spellemannprisens hederspris (2012), Innlemma i Rockheim Hall of Fame (2016), NOPAs hederspris (2017) \u2013 og s\u00e5 ble hun sl\u00e5tt til Ridder 1. klasse av St. Olavs orden i 2005!<\/p>\n Det er jo til \u00e5 miste pusten av, men Karin m\u00e5 v\u00e6re inkarnasjonen av begrepet \u00abalder er bare et tall.\u00bb Hun har blitt 83, men har relativt nylig v\u00e6rt p\u00e5 lange reiser med The In Between Times<\/em> (Terje Gewelt og Staffan William-Olsson) \u2013 til Djakarta, Polen og Kina.<\/p>\n \u2014<\/em> Blir du ikke sliten av \u00e5 reise?<\/strong><\/p>\n \u2014<\/em> Jeg reiser ikke veldig ofte, men jo. Noen ganger kjennes det ganske langt.<\/p>\n Det er da ogs\u00e5 et godt stykke \u00e5 reise til Djakarta\u2026 Denne v\u00e5ren har hun m\u00e5ttet avlyse konserter i Sverige, og det skal vi kanskje v\u00e6re glad for.<\/p>\n \u2014<\/em> Jeg tar en m\u00e5ned om gangen, sier Karin.<\/p>\n \u2014 Men du har det fortsatt morsomt?<\/strong><\/p>\n \u2014<\/em> Om jeg har! Det er som \u00e5 spille fotball, tror jeg. Har du gode medspillere, blir livet spennende.<\/p>\n Remsa blir fort lang, n\u00e5r vi ber henne nevne noen av sine favorittsamarbeidspartnere gjennom over 60 \u00e5r p\u00e5 scenen. Karin Krog har jo spilt med alle. Red Mitchell, Bengt Hallberg, Palle Mikkelborg, Arild Andersen, Steve Kuhn, Steve Swallow, Jon Christensen\u2026 alle. Det er likevel vanskelig \u00e5 komme unna \u00e9n helt spesiell innspilling.<\/p>\n \u2014<\/em> Some Other Spring<\/em>.<\/p>\n Journalisten kjenner han blir litt gr\u00f8tete i stemmen n\u00e5r vi kommer til dette albumet. Jeg spilte dette albumet i stykker som 15-\u00e5ring. Jeg kan alle fraseringene n\u00e5r hun synger:<\/p>\n Some other spring<\/em> Innspillingene m\u00e5 ha v\u00e6rt litt av en ildd\u00e5p for den 22 \u00e5r gamle trommeslageren Espen Rud. Plutselig befant han seg i en kvartett med Kenny Drew p\u00e5 piano, Niels Henning \u00d8rsted Pedersen p\u00e5 bass og Dexter Gorden p\u00e5 tenorsaksofon! Og Karin Krog i front!<\/p>\n \u2014<\/em> De kunne jo sagt nei, sier vokalisten beskjedent.<\/p>\n Ingen av de involverte angra noen gang p\u00e5 sin deltakelse i Arne Bendiksens studio den gang da, i 1970. Some Other Spring<\/em> er en sann klassiker.<\/p>\n Hun husker de tidligste dagene som aktiv musiker. Det var ikke mye orden i sysakene p\u00e5 jazzfronten i Oslo da 50-tall ble til 60-tall. Faktura var et ukjent begrep. Svart arbeid. Vi snakker om det faktum at frilansmusikerne ikke akkurat kommer godt ut av korona-krisa. Mange av dem f\u00e5r rett og slett ingen ting.<\/p>\n \u2014<\/em> Det var Musikerforbundet som etter hvert ga oss r\u00e5d: \u00abIkke jobb svart! Tenk p\u00e5 pensjonen deres!\u00bb Seinere fikk noen av oss garantiinntekt \u2013 som riktig nok ble krympa i takt med at vi fikk betalte jobber.<\/p>\n
\n\u2014<\/em> Ja, erru g\u00e6ern!<\/p>\nTar en m\u00e5ned om gangen.<\/h4>\n
Some other spring<\/h4>\n
<\/a>
\nWill my heart awake<\/em>
\nStarting to sing<\/em>
\nLove’s magic music<\/em>
\nThen forget the old duet<\/em>
\nAnd love with some other spring<\/em><\/p>\n\u00d8konomien, fru Krog?<\/h4>\n