{"id":30762,"date":"2020-07-18T12:47:20","date_gmt":"2020-07-18T10:47:20","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=30762"},"modified":"2020-07-18T14:20:46","modified_gmt":"2020-07-18T12:20:46","slug":"den-ubarberte-baryton","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2020\/07\/18\/den-ubarberte-baryton\/","title":{"rendered":"Den ubarberte baryton"},"content":{"rendered":"
Steinar Raknes fra Otr\u00f8ya opererer i et landskap der mange elver m\u00f8tes. Vi har overhodet ingen innvendinger mot at konserten inneholdt kun egenskrevet materiale, men han kunne jo ha kostet p\u00e5 seg coverversjonen av Speed of the sound of loneliness<\/em>, da.<\/p>\n <\/p>\n Undertegnedes kunstneriske anlegg er ingenting \u00e5 sende stussen i taket av, men om vi ble presset til \u00e5 male et naturalistisk landskap av konserten med Steinar Raknes & Stillhouse Band i Bj\u00f8rnsonhuset i g\u00e5r kveld ville vi ha kolorert det p\u00e5 f\u00f8lgende m\u00e5te:<\/p>\n Midt i bildet en bred og buktende flod der en en gjeng ubeh\u00f8vlede blues-entusiaster seiler motstr\u00f8ms p\u00e5 en falleferdig fl\u00e5te, deres obsternasige s\u00f8skenbarn i den beryktede americana-banden, noen f\u00e5 av dem med en cowboyhatt p\u00e5 snei, padler pesende p\u00e5 en sideelv for \u00e5 slutte seg til. P\u00e5 det stedet der den sterkt str\u00f8mf\u00f8rende floden buldrer inn i et stryk, st\u00e5r Raknes selv med bassen sin i en vannsky av skummende s\u00f8lv.<\/p>\n I det fjerne kneiser noen rocky mountains mot den m\u00f8rke nattehimmelen, og ved elvebredden, i skj\u00e6ret fra leirb\u00e5lets slikkende lys, sitter Bruce Springsteen og Tom Waits og biv\u00e5ner der hele med begeistring i blikket. Noe s\u00e5nt!<\/p>\n Steinar Raknes’ komposisjoner har alts\u00e5 mange tentakler. Men selv om den eminente bassisten stjeler som en ravn — hvem i musikkens verden gj\u00f8r ikke det, forresten — er han en tyv med teft og suffisanse som kryster de ulike impulsene sammen til noe som blir hans eget. Han skriver gode tekster, og i g\u00e5r kom sanger b\u00e5de tilegnet s\u00f8nnen og faren — i tillegg til de mer, man kan vel si, obligatoriske temaer om kj\u00e6rlighetens krokveier. I tillegg til \u00e5 v\u00e6re medrivende melodiske, er dette sanger som tilkaster tilv\u00e6relsens luner et trist blikk.<\/p>\n Det er en god dose Tom Waits i stemmen hans, med fradrag for femti tusen sigaretter og noen b\u00f8tter med bourbon, og n\u00e5r hans ubarberte baryton krysser klinge med Unni Wilhelmsens sonore sopran blir det veldig fint. Raknes synger som st\u00e5r han i ruinene av en branntomt. Det finnes en stridslyst i disse sangene der bassspillet er innflettet i musikkens marg, s\u00e6rlig n\u00e5r Raknes bruker bassen som om det skulle v\u00e6re en akustisk gitar, med akkorder og fingerspill.<\/p>\n Det musiseres som om det skulle v\u00e6re det enkleste av verden, omtrent som \u00e5 sette garn i et oppdrettsanlegg, men de underliggende strukturene er snirklete nok. Unni Wilhelmsens fine vokalarbeid er allerede nevnt. Per Oddvar Johansen utf\u00f8rer trommearbeidet lytefritt, og Even Hermansen trakterer gitaren p\u00e5 propert vis uten \u00e5 briefe. J\u00f8rgen Mathisens saksofoner kompletterer det rufsete inntrykket, og s\u00e6rlig n\u00e5r han bruker sopransaxen tilf\u00f8res lydbildet et streif av noe orientalsk.<\/p>\n En bekjent av meg mener at alle skikkelige popsanger skal spinne rundt dette ene og evige temaet; My baby left me and I feel blue<\/em>. Alt annet er overfl\u00f8dig, snikksnakk. Raknes f\u00f8lger vel ikke denne formel til punkt og prikke, men tekstene hans er rak p\u00e5 sak og drenert for dilldalleri.<\/p>\n <\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":" Steinar Raknes fra Otr\u00f8ya opererer i et landskap der mange elver m\u00f8tes. Vi har overhodet ingen innvendinger mot at konserten inneholdt kun egenskrevet materiale, men han kunne jo ha kostet […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":30783,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1310],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30762"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30762"}],"version-history":[{"count":12,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30762\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30809,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30762\/revisions\/30809"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/30783"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30762"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30762"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30762"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>