{"id":31267,"date":"2021-07-20T12:01:00","date_gmt":"2021-07-20T10:01:00","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=31267"},"modified":"2021-07-20T17:40:37","modified_gmt":"2021-07-20T15:40:37","slug":"fysisk-ratt-og-toft","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2021\/07\/20\/fysisk-ratt-og-toft\/","title":{"rendered":"Fysisk, r\u00e5tt og t\u00f8ft"},"content":{"rendered":"
Signe Emmeluth \u2013 venit, cecinit, vicit! Emmeluth kom, spilte og vant!<\/p>\n
<\/p>\n Det var med stor spenning vi stilte opp til danske Signe Emmeluths<\/strong> prisvinnerkonsert som JazZtipendiat 2020-21. Emmeluth er en i en etter hvert lang rekke frittg\u00e5ende og fantastiske unge danske saksofonister som f\u00f8lger i fotsporene etter Lotte Anker. At de alle er jenter er ikke noe vi i dag gj\u00f8r noe stort ut av. Signe Emmeluth har gledet oss mange ganger, blant annet med sine egne band.<\/p>\n I omtalen av verket Physicality in\/emotion<\/em> skrev Emmeluth at det var det fysiske aspektet i musikken som fascinerte henne. — Det energiske og kontrastfylte. Hvordan frekvenser p\u00e5virker kroppen gjennom fenomener som interferens, n\u00e5r to eller flere toner st\u00e5r og glir mellom hverandre i lytterens hode, fortalte hun.<\/p>\n Det vi f\u00e5r servert er et verk i sju satser, eller \u00abstrekk\u00bb som konferansier Bj\u00f8rn Willadsen betegnet det som. Dette er dandert med et toppet lag \u2013 og utgj\u00f8r Emmeluths versjon av den stadig foranderlige kameleonen Trondheim jazzorkester.<\/p>\n Fra venstre mot h\u00f8yre for publikum har vi i en halvsirkel Joakim Rainer Petersen<\/strong> \u2013 piano\/synth, Magnus Skavhaug Nergaard<\/strong> \u2013 kontrabass, og el-bass, Jonas Kr\u00f8vel<\/strong> \u2013 el-bass, Karl Bjor\u00e5<\/strong> \u2013 el-gitar , Marianne Baudouin Lie<\/strong> \u2013 cello og Eira Bj\u00f8rnstad Foss<\/strong> \u2013 fiolin.<\/p>\n Innenfor denne halvsirkelen, Maja S. K. Ratkje<\/strong> \u2013 vokal, theremin og elektronikk, Tor Haugerud<\/strong> \u2013 trommer, perk og vibrafon, Signe Emmeluth<\/strong> og Amalie Dahl<\/strong> \u2013 altsaksofon og Henrik Munkeby N\u00f8rsteb\u00f8<\/strong> \u2013 trombone.<\/p>\n Vi blir servert nesten en og en halv time med et musikalsk verk som danser mellom det fysiske og rytmiske og det f\u00f8lelsesmessig vakre. Mellom det dansende og det punkete. En utforsking av hvordan musikk skaper fysisk og emosjonell reaksjon og, ikke minst respons.<\/p>\n Men samtidig er det et verk som ogs\u00e5 setter samtidsmusikalske spor. Det er et fysisk verk som gjennom sju satser ikke bare gj\u00f8r meg jublende glad. Det gj\u00f8r meg varm av glede over et godt komponert, organisert og gjennomf\u00f8rt verk, der vi nyter dramaet som beskrives musikalsk rett foran \u00f8ynene v\u00e5re. Sonore landskaper passerer revy, der lydens vidunder utspiller seg p\u00e5 scenen rett foran oss.<\/p>\n Her bevises en gang for alle at all barnel\u00e6rdom om at lydb\u00f8lger er line\u00e6re<\/em>, at to b\u00f8lgetog kun kan legge seg opp\u00e5 hverandre, konstruktivt eller destruktivt, er feil. Her er det ikke-line\u00e6rt<\/em> samvirke, slik at lyden mellom oss, orkestret og rommets yttervegger og tak f\u00e5r en selvstendig, uavhengig og dynamisk rolle.<\/p>\n De musikalske bidragene er glitrende fra alle medvirkende. Jeg m\u00e5 allikevel framheve tre for meg sentrale stemmer i dette koret, ved siden av komponist og musikalsk leder Signe Emmeluth. Tor Haugerud p\u00e5 vibrafon og perkusjon setter ikke bare tempo, men beat og puls i verket. Dernest m\u00e5 Maja Ratkjes bidrag framheves. Vokalt drivende, levende og musikkskapende. Det eneste problemet er at det tekstlige bidraget blir borte, i hvert fall der jeg sitter. Men jeg velger \u00e5 tolke det som at dette er mindre viktig, og at det er det musikalske som er meningsfylt.<\/p>\n Henrik N\u00f8rsteb\u00f8s trombonespill m\u00e5 ogs\u00e5 l\u00f8ftes fram. Morsomhetene er mange om trombonens angivelige overfl\u00f8dighet i jazzsammenheng, men norsk og internasjonal jazzhistorie er full av trombonister som har levert viktige bidrag. I de rette hender kan trombonen v\u00e6re et magisk instrument. N\u00f8rsteb\u00f8s hender er definitivt rette i denne sammenhengen. Det svinger og swinger av dette.<\/p>\n Men alts\u00e5, Signe Emmeluth<\/strong> har levert et verk vil f\u00e5 en sterk plassering p\u00e5 den tunge lista av i alt fjorten prisvinnere siden den f\u00f8rste prisvinnerkonserten med trioen Kobert i 2008.<\/p>\n <\/p>\n <\/p>\n<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>
<\/a>