{"id":31507,"date":"2021-07-21T23:05:50","date_gmt":"2021-07-21T21:05:50","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=31507"},"modified":"2021-07-22T10:43:08","modified_gmt":"2021-07-22T08:43:08","slug":"damenes-triumf","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2021\/07\/21\/damenes-triumf\/","title":{"rendered":"Damenes triumf"},"content":{"rendered":"

Verbet gurl betyr \u00e5 knurre eller snerre. N\u00e5 virker imidlertid verken Ellen Andrea Wang<\/strong>, Hanna Paulsberg<\/strong> eller Marianna Sangita<\/strong> s\u00e6rlig b\u00f8se, men skinnet kan bedra.<\/p>\n

<\/p>\n

I 2018 kom det f\u00f8rste, og s\u00e5 langt eneste, albumet med GURLS, Run Boy, Run<\/strong> og tonen var satt for sofistikert musikalsk gj\u00f8gleri og tekstlige infamiteter med en skarp fun-feministisk lupe under hvilken menn i sin alminnelighet blir (galgen)humoristisk dissekert av de skarpeste knivene i skuffen.<\/p>\n

GURLS’ prosjekt er alts\u00e5 det skr\u00e5 blikket, i tekster, ja, men ogs\u00e5 i det musikalske. Run boy, run er noe s\u00e5 sjeldsynt som en spas jazzplate, velspilt til det sofistikerte og alts\u00e5 med en brodd mot gutter\/menn. Opphavskvinnene betegner prosjektet som et musikalsk friminutt med rom for et sjangerkryssende heksebrygg.<\/em><\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Man havner forh\u00e5pentligvis ikke i heisen ved \u00e5 postulere at saksofonist Paulsberg, bassist Ellen Andra Wang og vokalist Marianna Sangita har et formidabelt scenetekke, hvilket ikke utelukkende skyldes de uomtvistelige musikalske ferdigheter damene forvalter.<\/p>\n

De kan det der med \u00e5 ut\u00f8ve gastronomi for \u00f8regangene. Konserten er et bestillingsverk fra jazzfestivalene i Molde, Trondheim, Stavanger og Haugesund og den fjerde i residens-serien til Ellen Andrea Wang. Rohey Taalah<\/em>, som medvirker p\u00e5 platen, er erstattet av vokalisten, perkusjonisten og komponisten Marianna Sangita Angeletaki R\u00f8e<\/em>, som for \u00f8vrig ble tildelt \u00e5rets SpareBank 1 JazZtipendiat for 2021- 2022 tidligere i uka for prosjektet Spiti\/Hjem<\/strong>.<\/p>\n

Det kameleonske musikkprosjektet Trondheim Jazzorkester (TJO) bidrar med ni musikere p\u00e5 scenen. Repertoaret best\u00e5r av b\u00e5de nye komposisjoner av Hanna Paulsberg, arrangert for TJO, og materiale fra GURLS.<\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Bl\u00e5tt r\u00f8yksl\u00f8ret scenelys hviler over et virvar av stativer og mikrofoner, monitorer og ledninger, tilsvarende behovet til i alt 11 musikanter. Wang, Paulsberg og Sangita takserer salen med blikket. S\u00e5 et solsprakende smil, og vi er i gang. Noen ganger er det vanskelig \u00e5 spr\u00e5kliggj\u00f8re en konsertopplevelse. Hadde ikke de v\u00e6rt s\u00e5 sabla mange hadde dette v\u00e6rt det perfekte klubbkonseptet. I en eller annen form for strukturert anarkisme serveres vi en salig blanding av latinske rytmer a la bossanova, m\u00f8rk, jungelaktig beat, orientalsk-inspirerte partier med et sveip innom Balkan, nydelige, langstrakte ballader gyngende som bl\u00f8te brenninger, og ikke minst, hiphop, eller jazzrap, eller noe, det kan jo i grunn v\u00e6re hip som hop (sic!) hva man kaller det.<\/p>\n

Det er dritstilig. Marianna er tungerapp som bare faen. Og innvevd i det organiserte kaos av sofistikert st\u00f8y, disse flotte solopartier fra blant andre trombonist og vibrafonist, og ikke minst fra Hanna Paulsberg selv, som ogs\u00e5 er orkesterleder. Ute p\u00e5 flanken st\u00e5r den residerende selv, Ellen Andrea Wang, vekslende mellom kontrabass og elbass, der tonene kommer som milde klaps mot mellomgulvet, ofte i musisk dialog med Paulsbergs tenorsaksofon. Og vokalisten Marianna flagrer barf\u00f8tt omkring og veksler mellom sang og perkusjon.<\/p>\n

Tillater vi oss et blaff av h\u00f8ytidelighet gir konserten en p\u00e5minnelse om musikkens demokratiske karakter, intet mindre. Der teater, litteratur og bildekunst krever et minimum av intellektuell refleksjon, tar musikken, uansatt hvor toned\u00f8v du m\u00e5tte v\u00e6re, en vei utenom og g\u00e5r rett inn i nervesystemet. Den musikalske seansen i Teatret v\u00e5rt onsdag kveld var langt p\u00e5 vei en slik intraven\u00f8s opplevelse.<\/p>\n

\"RubenOlsenLark-\"<\/a>
Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Vi visste fra f\u00f8r at Paulsberg og Wang er fremragende instrumentalister, og vi visste ogs\u00e5 at folkene i Trondheim Jazzorkester erobrer sine instrumenter med den st\u00f8rste suffisanse. Men all mulig individuell fors\u00f8lving borger ikke n\u00f8dvendig for et livaktig samspill. Men dette satt som et vaksinestikk. De djerve damene leverte den reneste parade i karismatisk feelgood-stemning. Hele konserten, fra f\u00f8rste basstone til siste trommebeat var en eneste solflom av brillefin musisering der det putret til stadighet rundt kokepunktet, i ustanselige anfall av musikalsk drektighet.<\/p>\n

Har vi s\u00e5 ingen innvendinger overhodet? Eller, mer sommerlig; var det ingen brennmaneter ved badetrappa? Vel hvis s\u00e5 var, s\u00e5 vi dem ikke, og vi brente oss ikke. Vi falt bare i henrykkelse, og er helt lens for hyggelige ord.<\/p>\n

S\u00e5 tumler vi ut av Teatret V\u00e5rt og m\u00f8ter kvelden som fortsatt er blank og lys med solens smale ettergl\u00f8d i de romsdalske fjelltopper. Skyene har skj\u00f8vet det meste av himmelens bl\u00e5 til side men solnedgangen ligger som en matt glans over hustakenes flate isser. Har vi flaks n\u00e5, vil kanskje et lysgarn av stjerner v\u00e6re spent ut over himmelrommet n\u00e5r natten kommer. Blant dem finner du damene i GURLS.<\/p>\n

I en r\u00e5 rus av forn\u00f8yelse legger vi pennen ned og h\u00e5per at historien om denne konserten vil dr\u00f8nne ut over verden.<\/p>\n

 <\/p>\n