![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/RubenOlsenLark-Lilja-DSC03104-20210721.jpg\")
<\/a>De av oss som har fulgt med p\u00e5 prosjektene Oddrun Lilja har deltatt i, eller selv skapt, de siste \u00e5rene satt nok med en f\u00f8lelse av den reisen vi ble med p\u00e5 i Teatret V\u00e5rt denne ettermiddagen ville transcendere l\u00e5tene til et h\u00f8yere niv\u00e5. Dette \u00f8nsket ble oppfylt mye takket v\u00e6re Bafana Nhlapo<\/strong> p\u00e5 perkusjon og knallsterk vokal. Vi fikk ogs\u00e5 servert h\u00f8yere grads vokalprestasjoner fra Beady Belle<\/strong> (Beate S. Lech), myke innbydende basslinjer fra Jo Skaansar<\/strong> og sl\u00e5ende slagverk fra Jakop Janss\u00f8nn.<\/strong> Hele bandet deltok ellers p\u00e5 vokal ved behov, hvilket ga kveldens konsert det lille ekstra.<\/p>\n Oddrun Lilja er kanskje ikke selv klar over at hun er en ypperlig historieforteller, og morsomme anekdoter kom som perler p\u00e5 ei snor. Dette visste publikum \u00e5 sette stor pris p\u00e5. Om undertegnede fikk lov til \u00e5 \u00f8nske seg noe, ville det v\u00e6rt ei plate fra LILJA med tittelen Even more marble stories.<\/em><\/p>\n Konserten var bunnsolid p\u00e5 alle m\u00e5ter. Bandet var veldig samspilte \u2013 en skulle nesten tro at de hadde spilt dette materialet i \u00e5revis. Det er dessuten sv\u00e6rt moro \u00e5 oppleve en eksepsjonelt dyktig yngre artist som ogs\u00e5 har et s\u00e5 godt publikumstekke. Det er nok av dyktige artister som knapt t\u00f8r \u00e5 se opp fra gulvet.<\/p>\n Det hele begynner i New York<\/em> med hva vi antar er samplede lyder fra storbyens larmende rom, mikset inn i en heftig trommesolo fra Janss\u00f8nn, godt underst\u00f8ttet av Nhlapos’ p\u00e5tente perkusjonslek. Reisen begynner med kun disse p\u00e5 scenen. Etter noen minutter trer resten av bandet frem fra skyggene, og vi f\u00e5r den perfekte New York-f\u00f8lelsen, som satt man p\u00e5 en vaskekte diner <\/em>kl 03:44 en kald h\u00f8stdag i oktober. Lydbildet er varmt og innbydende, og utenfor kan vi se dampen stige opp fra kumlokkene og de gule taxiene rulle sakte gjennom gatene.<\/p>\n Neste stopp p\u00e5 reien er Bagamoyo<\/em> som ligger p\u00e5 kysten av Tanzania. Lydbildet har ogs\u00e5 islett av Midt-\u00d8sten, men rytmebildet er helt klart fra \u00f8stlige Afrika. I dette nummeret m\u00e5 vi virkelig ber\u00f8mme Jonsdottir med et arrangement som gj\u00f8r at dagens fremf\u00f8relse av l\u00e5ten er den versjonen som egentlig burde ha blitt spilt inn p\u00e5 plata. Det var som \u00e5 dr\u00f8mme seg bort i hvite strender og palmesus.<\/p>\n Dagens tredje l\u00e5t er en liten pause i reisen via M\u00e9moire<\/em>. Fra et s\u00e5pass nordvest-afrikansk lydbilde beveger vi oss over til nordlys over den sorte vulkan\u00f8rkenen man finner i Oddrun Liljas andre hjemland. Det er nesten s\u00e5 vi sitter med en sakral f\u00f8lelse av ensomhet \u2013 men p\u00e5 den gode m\u00e5ten vel \u00e5 merke.\u00a0Dette er etter Fireflates mening kanskje konsertens sterkeste l\u00e5t \u2013 n\u00e5r det gjelder b\u00e5de melodi og tekst.<\/p>\n I Gnawa-tradisjonen finnes det et ritual, Lila<\/em>. Oddrun Lilja forklarer det hele:<\/p>\n \u2013 De spiller hele natten, gjerne fra syv om kvelden til syv om morgenen. Dette kan g\u00e5 veldig heftig for seg og folk kan falle i transe \u2013 og til og med falle ned p\u00e5 bakken. Natten forl\u00f8per ogs\u00e5 i farger, og ulike typer musikk er knyttet til hver farge.<\/p>\n Dette bringer oss til konsertens kanskje lengst l\u00e5t, som faktisk er inspirert av hele Lila-seremonien. Det naturlige navnet p\u00e5 l\u00e5ta er dermed Lila<\/em>.<\/p>\n Her starter vi med et fantastisk knirk og skrik-<\/em>parti p\u00e5 gitar, godt underst\u00f8ttet av perkusjon. Undertegnede ble litt v\u00e5t i \u00f8yekroken akkurat under det partiet der. Akkurat dette partiet viser hvor fantastisk god og allsidig Oddrun Lilja er som gitarist. Deretter over til tunge bassrytmer, perkusjon og kvinnelig vokal. Varmt og innbydende, og Fireflates utsendte observerte at store deler av publikum satt med lukkede \u00f8yne og vugget i takt med bassen. Rundt syv minutter ute i l\u00e5ten skifter vi spor til Beady Belle sin krystallklare stemme, og noe som kanskje kan likne p\u00e5 et sjanti-rytme-inspirert parti.<\/p>\n S\u00e5 er vi tilbake p\u00e5 reisesporet fra plata. F\u00f8r turen til Marokko m\u00e5tte Oddrun Lilja l\u00e6re seg litt fransk siden landet har v\u00e6rt under tidligere fransk styre (og spr\u00e5k). Dermed ble l\u00e5ta Paris<\/em> skapt ved at hun spurte sine musikker-venner hva er det peneste ordet dere vet om?<\/em><\/p>\n — Quel est ton mot prefere en francais.<\/p>\n Paris starter med sart kontrabassgang og nydelig duett mellom Oddrun Lilja og Beady Belle. P\u00e5 alle l\u00e5tene hvor de synger sammen utfyller stemmene hverandre s\u00e5 godt at en skulle tro de hadde sunget i sammen i mange \u00e5r. Lyden av Paris gir de som har v\u00e6rt p\u00e5 en jazzklubb nede p\u00e5 Montmartre tilbake i en enklere tid virkelig valuta for pengene. I denne melodien er det rett og slett godt \u00e5 leve med Gitanes og Pastis. Gitt applausen etter f\u00f8rste sekvens med duett var publikum helt i samme f\u00f8lelsesspekter.<\/p>\n Perkusjon, bass og gr\u00e5tende gitarer med \u00f8stlig inspirert lyd kan ikke annet enn \u00e5 bli vakkert og sart. Det er slik Kolata<\/em> starter. Dvs. den starter egentlig med en video av sitarist Ustad Ashraf Sharif Khan<\/strong> som er 9. generasjon ragamusiker fra Pakistan. Oddrun Lilja tilbrakte en m\u00e5ned i India med ham i 2015\/2015 for \u00e5 spille p\u00e5 forskjellige raga-festivaler. Etter en fin gr\u00e5testund med gitar, bass og perkusjon tar kontrabass og vokal igjen over showet. Dette er en deilig lang l\u00e5t med basslyd som brummer i magen og nydelig vokal som kiler baksiden av hjernebarken, i alle fall frem til gitaren igjen kommer og tar oss inn i et ganske \u00f8stnorsk landskap, eller Chicago rundt 1975-1976. Eller fra et kaotisk torg i det \u00f8stlige Afrika i begynnelsen av 2000-tallet (for de av oss som liker slikt). Dette viser med rette hvor god denne komposisjonen er.<\/p>\n Islandsk er et nydelig spr\u00e5k, kanskje fordi mange av ordene h\u00f8res norske ut, men klinger rett og slett utrolig mye bedre enn denne nymotens dansken de fleste her til lands snakker. Reykjavik<\/em> er helt klart konsertens sarteste og nydeligste l\u00e5t. Jeg er ikke godt bevandret i det islandske spr\u00e5k, men forst\u00e5r nok ord til at dette underbygger f\u00f8lelsen av tristhet og smerte. Mange forbinder Island med et goldt og kaldt landskap, men denne l\u00e5ten er varm, inkluderende og innbydende. Man f\u00e5r rett og slett f\u00f8lelsen av \u00e5 bli tatt godt vare p\u00e5.<\/p>\n Fra det kj\u00f8lige nord til Mekelle<\/em>, Etiopia. Det h\u00f8rer med til de ypperst sjeldne konsertopplevelsene her p\u00e5 Moldejazz at vi f\u00e5r lov til \u00e5 ta del i en s\u00e5 sterk mannlig vokal som det Nhlapo her fremf\u00f8rer. Beady Belle er ogs\u00e5 med p\u00e5 vokal og dette gj\u00f8r hele stykket s\u00e5 godt som utenomjordisk. Denne versjonen av sangen stiller i en egen kategori sammenliknet med plateversjonen (som for \u00f8vrig er et top notch stykke musikk). Det er vokalene til Nhlapo og Beady Belle som er<\/strong> dette stykket med nedtonet akkompagnement prim\u00e6rt av kontrabass med senere innslag av rullende akustisk gitar, stille slagverk og myk koring fra hele bandet p\u00e5 slutten av l\u00e5ta. Dette gj\u00f8r stykket til et s\u00e6rlig kontrastfylt stykke h\u00e5ndverk. Dette fremf\u00f8relsen er utrolig kraftfull. Vel fortjent trampeklapp fra publikum!<\/p>\n Tyr<\/em> er en by i S\u00f8r-Libanon hvor vi finner den nest st\u00f8rste palestinske flyktningeleiren Rashidieh. Der finner vi barneorkesteret Assumoud Palestinian Orchestra<\/strong> som best\u00e5r av mellom 40 og 80 barn. Orkesteret driver med musikk og dans, og Oddrun Lilja har jobbet med dem to ganger. Fremf\u00f8relsen starter med halv-tunge gitarriff underbygget av perkusjon og slagverk. Umiddelbart f\u00e5r jeg assosiasjoner til TV-bilder fra utbombede omr\u00e5der i Midt\u00f8sten. Dog, n\u00e5r sang og melodi forflytter seg sideveis trer solen og h\u00e5pet frem fra skyggene.<\/p>\n Redaksjonen applauderer valget av en s\u00e5 sterk komposisjon og \u00f8nsker Covid-19 dit pepperen gror, det er synd ikke Teatret V\u00e5rt var fylt til randen. Det er mange som hadde hatt glede av denne konserten. Dette er nok en av de 5 beste konsertene s\u00e5 langt i Moldejazz 2021 vi har v\u00e6rt p\u00e5.<\/p>\n N\u00e5 kunne faktisk godt konserten sluttet med denne tankefulle versjonen av Tyr. P\u00e5 en m\u00e5te hadde det v\u00e6rt greit. Vi har det veldig bra her p\u00e5 Moldejazz og har bare godt av \u00e5 bli p\u00e5minnet om at ikke alle har det like godt som oss.<\/p>\n Men gode artister tar godt vare p\u00e5 et takknemlig publikum, og med Nairobi<\/em> i Kenya som ekstranummer. Her er vi tilbake i suggererende og vuggende afrikanske rytmer og sang. Rett og slett en liten gladsak publikum viste \u00e5 sette stor pris p\u00e5, og det var mang en publikumer som nok hadde \u00f8nsket \u00e5 reise seg for \u00e5 danse. Dessverre er ikke dette lov i \u00e5r. Men som Oddrun Lilja s\u00e5 betimelig sa:<\/p>\n \u2013 Det er lov \u00e5 danse, inne i hjertene deres.<\/p>\n Nairobi er prim\u00e6rt en l\u00e5t drevet frem av solid elgitarspilling og lekende fremtredende perkusjon underst\u00f8ttet av bass og sobert slagverk.<\/p>\n N\u00e5r vi forlot Teatret V\u00e5rt etter 70 minutter savnet vi ikke s\u00e5 mye, men jeg lurer veldig p\u00e5 et par ting. For det f\u00f8rste om ikke Moldejazz b\u00f8r oppnevne henne som Artist in Residence om et par \u00e5r. Jeg mener hun har den musikalske tyngden til dette. For det andre; hvordan de andre sangene p\u00e5 Marble tar seg ut med besetningen vi opplevde i dag. Og men ikke minst; hvorfor ikke Moldejazz kjente sin bes\u00f8kelsestid og ba om at hele albumet skulle fremf\u00f8res.<\/p>\n<\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>