![\"Tora](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2021\/07\/7V3A4374-1.jpg\")
<\/a>Tora Dahle Aag\u00e5rd kommer fra Flatanger, et lite sted ute ved kysten i Tr\u00f8ndelag. Hun har vokst opp i en familie som setter kunst og musikk sv\u00e6rt h\u00f8yt og der mange av barna har gjort karrierer innen musikken.<\/p>\n
I og med at mange i familien er s\u00e5 opptatt av musikk og har gjort den til sitt levebr\u00f8d, er de ogs\u00e5 noen av Toras n\u00e6rmeste st\u00f8ttespillere.<\/p>\n
— Jeg snakker med s\u00f8steren min, Julie,<\/em> p\u00e5 telefonen nesten hver dag. Hun er noen \u00e5r eldre enn meg og har g\u00e5tt den bratte bakken det er \u00e5 bli musiker f\u00f8r meg. Da er det greit \u00e5 ha noen \u00e5 kunne sparre med, om b\u00e5de oppturer og nedturer, men ogs\u00e5 direkte r\u00e5d. Vi er verdens beste venner, og jeg har mye \u00e5 takke Julie for. Broren min Andreas har ogs\u00e5 v\u00e6rt en stor del av oppstarten min, da han har v\u00e6rt gitarist i bandet mitt fram til n\u00e5 nylig.<\/p>\n Tora har et bevisst forhold til egen karriere og m\u00e5 ha kontroll p\u00e5 b\u00e5de seg selv og omgivelsene.<\/p>\n — Jeg har som mange kanskje vet v\u00e6rt aktiv p\u00e5 sosiale medier. Jeg har brukt Instagram b\u00e5de som en m\u00e5te \u00e5 promotere meg selv p\u00e5, og som ren \u00f8vingsarena. Skal man legge ut noe p\u00e5 nettet s\u00e5 m\u00e5 det v\u00e6re bra. Det betyr at jeg bruker mye tid p\u00e5 \u00e5 perfeksjonere det jeg gj\u00f8r f\u00f8r jeg i det hele tatt legger ut noe. Det er ingen tilfeldigheter, og det ligger ekstremt mange \u00f8vingstimer bak alt det jeg gj\u00f8r.<\/p>\n Jeg er spesielt glad i Instagram, for der er folk generelt mer opptatt av det musikalske og kommentarene er stort sett hyggelige. P\u00e5 Facebook derimot kommer det mye rart. Jeg pr\u00f8ver \u00e5 skjerme meg selv og unng\u00e5 \u00e5 lese for mye, men dessverre er det mye som ikke handler om musikken min som blir kommentert der. Dette er jo en risiko en m\u00e5 ta om man skal leve i sosiale media, men det er synd at ikke folk kan begrense seg selv.<\/p>\n Tora trives veldig godt p\u00e5 scenen og er sv\u00e6rt sjelden nerv\u00f8s.<\/p>\n — Selv om det er som \u00e5 g\u00e5 opp til eksamen hver gang jeg g\u00e5r ut p\u00e5 scenen, s\u00e5 kan jeg stoffet s\u00e5 godt at jeg vet jeg vil levere. Det handler i stor grad om at jeg \u00f8nsker at publikum skal sitte igjen med en f\u00f8lelse av kvalitet og at de har hatt en god opplevelse. Jeg gj\u00f8r ikke dette for meg selv, men for alle de som velger \u00e5 komme p\u00e5 konsert med meg.<\/p>\n Tora forventer ogs\u00e5 mye av bandet sitt.<\/p>\n — Jeg kan nok til tider virke tverr eller vanskelig, men det handler om at vi som band skal levere sammen. Da g\u00e5r det ikke an at jeg g\u00e5r ut p\u00e5 scenen og leker Michael Jackson om resten av bandet st\u00e5r med ryggen til. Skal det rockes, s\u00e5 skal alle gj\u00f8re det.<\/p>\n I preprod-perioder tar vi gjerne videoopptak, slik at alle f\u00e5r se seg selv og hvordan vi framst\u00e5r p\u00e5 scenen. Vi snakker gjennom dette og blir enige om hva vi skal gj\u00f8re. Jeg mener vi har blitt bedre av \u00e5 gj\u00f8re det slik, og bandet er jo steika bra, s\u00e5 da m\u00e5 vi bare levere p\u00e5 resten ogs\u00e5. Jeg ser p\u00e5 meg selv som en entertainer, en artist som gir av meg selv til publikum, og da m\u00e5 det v\u00e6re bra.<\/p>\n Som de fleste artister s\u00e5 har Tora noen forbilder, men snakker lite om alle gitaristene.<\/p>\n — Michael Jackson er nok en av de st\u00f8rste. Artisten Michael Jackson hadde alt, og litt mer. Jeg blir inspirert av det rytmiske av det han gjorde, timingen og groovet. Det er ogs\u00e5 essensen i min musikk, som handler om to og fire. Skarptromma skal v\u00e6re fremtredende og gi framdrift. Jeg har sittet i mange timer med trommisen v\u00e5r og bare \u00f8vd to og fire, f\u00e5 noe s\u00e5 enkelt til \u00e5 sitte. Jeg har ogs\u00e5 h\u00f8rt mye p\u00e5 Motown, men ogs\u00e5 mye p\u00e5 annen pop-musikk. Det er mye soul og funk i musikken min, og definerer kanskje mye av det jeg driver med, kanskje mer enn selve bluesen.<\/p>\n TORA ble nominert til Spellemannsprisen i kategorien blues 2020.<\/p>\n — Det var nok litt overraskende for meg at jeg ble nominert i den kategorien, selv om mye av det jeg driver med er blues-inspirert, kanskje spesielt p\u00e5 gitaren. Jeg har nok en litt annen oppfatning av hvor i landet jeg ligger sjangermessig, men det var utrolig kjekt \u00e5 bli nominert. Det tyder jo p\u00e5 at jeg begynner \u00e5 bli lagt merke til, og at noen ogs\u00e5 synes jeg spiller bra.<\/p>\n N\u00e5r vi snakker om \u00e5 bli kjent, er dette en viktig balansegang.<\/p>\n — Det er s\u00e5 fort gjort \u00e5 bli cocky. Du lever p\u00e5 en knivsegg, der du skal v\u00e6re mors beste barn, hyggelig og ydmyk, men samtidig f\u00e5 s\u00e5 mye oppmerksomhet. Jeg mener selv at jeg klarer \u00e5 balansere dette godt. Jeg er ikke verdens mest sosiale menneske, og trives nok best i mitt eget selskap med gitaren i fanget. Det er ikke det at jeg ikke liker \u00e5 v\u00e6re sosial, men det skjer s\u00e5 mye hele tiden, og da er det greit \u00e5 kunne sitte litt for seg selv. Det er nok da jeg er mest kreativ ogs\u00e5. Og det dukker opp nye l\u00e5ter hele tiden. Kanskje ikke hele l\u00e5ter, men fraser jeg er n\u00f8dt til \u00e5 f\u00e5 ned eller spille inn, ellers g\u00e5r det i glemmeboken. Da er det fint \u00e5 ha en telefon eller Mac-en i n\u00e6rheten slik at jeg f\u00e5r tatt vare p\u00e5 alt det som skapes i hodet. Slike ting kan komme i alle situasjoner, ogs\u00e5 n\u00e5r de kanskje helst ikke b\u00f8r komme.<\/p>\n Det \u00e5 v\u00e6re artist er for veldig mange et ensomt yrke.<\/p>\n — Man kan jo forst\u00e5 at det er vanskelig \u00e5 kombinere artistlivet med \u00e5 dele dette med noen andre, enten et forhold eller familie. Akkurat n\u00e5 er karrieren det viktigste. Jeg er fullt fokusert p\u00e5 dette, og det kan v\u00e6re krevende for de rundt meg. Men n\u00e5r man f\u00f8rst finner noen, enten venner eller kj\u00e6rlighetsforhold som aksepterer dette, s\u00e5 er det “meant to be”.<\/p>\n — Gitaristen Tora, artisten Tora, hvem vil du v\u00e6re?<\/strong><\/p>\n — Gitaren var f\u00f8rst et instrument jeg bare m\u00e5tte l\u00e6re meg. Jeg m\u00e5tte kunne kompe meg selv. Etter hvert har gitaren tatt mer og mer plass, og folk verden rundt har lagt merke til det jeg gj\u00f8r. Som jeg har sagt tidligere: Det ligger utrolig mange timer med \u00f8ving bak det jeg presenterer, enten p\u00e5 scenen eller p\u00e5 sosiale media. Det er ingen tilfeldigheter i det jeg gj\u00f8r. Derfor har jeg nok ogs\u00e5 blitt lagt merke til.<\/p>\n — Scenen er din.<\/strong><\/p>\n — Ja scenen er min, og den \u00f8nsker jeg \u00e5 dele med s\u00e5 mange som mulig. Det er deilig \u00e5 endelig f\u00e5 v\u00e6re p\u00e5 veien igjen, og mer blir det etter hvert. Jeg elsker \u00e5 v\u00e6re der for publikum, og skriver gjerne manus f\u00f8r hver konsert. Kanskje to manus ogs\u00e5 i tilfelle det f\u00f8rste ikke treffer. Alts\u00e5 et A- og B-manus. Jeg vil jo gjerne fortelle litt mellom l\u00e5tene mine, og da er jeg litt avhengig av at dette ogs\u00e5 er regissert godt nok. Jeg har skuespillerbakgrunn fra barndommen av og er vant til \u00e5 prate, s\u00e5 da er det naturlig at dette ogs\u00e5 blir en del av showet.<\/p>\n N\u00e5 er det Moldejazz, men sommerens spillejobber stopper ikke der.<\/p>\n — Jeg skal ha en langhelg der jeg skal til Langesund, Arendal og Larkollen. S\u00e5 blir det selvsagt bluesfestival p\u00e5 Notodden og en tur til Rondane for Peer Gynt. I august g\u00e5r vi i studio igjen for \u00e5 begynne p\u00e5 et nytt album, noe jeg gleder meg veldig til. Det er s\u00e5 godt \u00e5 f\u00e5 alle disse kreative tankene legemliggjort gjennom studioarbeid. Til neste \u00e5r (2022) har vi booka en turn\u00e9 i England.<\/p>\n Denne skulle vi gjort i fjor, men det ble selvsagt ikke noe av. Jeg har jo, sikkert som mange andre artister, lyst til \u00e5 sl\u00e5 gjennom utenfor Norges grenser, og da kanskje spesielt i USA. Jeg har allerede f\u00e5tt veldig mange gode tilbakemeldinger derfra, men vi f\u00e5r se hva tiden viser. Tyskland, Nederland og Belgia er ogs\u00e5 gode marked. Backstage management<\/em> st\u00e5r virkelig p\u00e5 for meg, og pandemien har gitt oss b\u00e5de tid og mulighet til \u00e5 planlegge godt.<\/p>\n Konserten<\/strong><\/p>\n Konserten med TORA l\u00f8rdag kveld ble et fyrverkeri p\u00e5 lik linje med musikeren selv. Det er som \u00e5 v\u00e6re tilskuer til et velregissert maskineri, der den som holder hjulene i gang er Tora selv. Bandet leverer akkurat det hun har snakket om, og ja, de er tighte. Det er vanskelig for meg \u00e5 akseptere at dette er blues. Det er sjangeroverskridende, selvsagt med elementer av bluesen, men jeg lener meg mer over p\u00e5 soul, kanskje til og med pop. Det er helt greit det, for sjangeren definerer ikke opplevelsen.<\/p>\n Det blir litt sm\u00e5prat fra scenen, men om det er manus A eller B vet ikke jeg. Hun er ydmyk, men samtidig s\u00e5 bevisst p\u00e5 rollen sin som entertainer at sm\u00e5praten ikke blir klein. Det er fint \u00e5 se hvordan hun bevisst bruker blikket for \u00e5 henvende seg til de som sitter s\u00e5pass n\u00e6rt scenen at de kan se \u00f8ynene hennes. Hun t\u00f8r \u00e5 se lenge nok til at enkeltpersoner f\u00f8ler at det er de som f\u00e5r oppmerksomheten. Det skaper en relasjon som igjen publikum vil huske.<\/p>\n TORA er et band med tr\u00f8kk n\u00e5r det trengs, men kan ogs\u00e5 v\u00e6re subtilt nok n\u00e5r det trengs. Det er p\u00e5 l\u00e5tene som ikke vrenger h\u00f8yttalerne vi f\u00e5r h\u00f8rt stemmen hennes best. Den b\u00e6rer veldig godt, og har s\u00e5 mye sjel at tekstene virkelig f\u00e5r mening. Det er en del s\u00e5rhet i det hun skriver, men ikke en slik s\u00e5rhet som tar overh\u00e5nd, for det er bestandig utveier. Det er mye budskap om \u00e5 t\u00f8rre \u00e5 si fra, b\u00e5de til de som vil deg vondt, eller p\u00e5 en eller annen m\u00e5te utnytte deg. Det er ogs\u00e5 mye kj\u00e6rlighet, kj\u00e6rlighet til alle de jentene (men ogs\u00e5 guttene) som virkelig kan gi noe tilbake.<\/p>\n TORA er et homogent band, de er p\u00e5 ingen m\u00e5te statiske, og blir et blikkfang ved \u00e5 gi det lille (eller det mye!) ekstra p\u00e5 scenen. Det er r\u00e5tt, det er s\u00e5rt, det er egentlig alt man forventer av et band og en artist som \u00f8nsker \u00e5 n\u00e5 langt. Og gitaristen Tora Dahle Aag\u00e5rd er s\u00e5 lekker i gitarspillet sitt. Det gir en dimensjon til musikken som f\u00e5 andre band kan skilte med.<\/p>\n Vi kunne nok pratet til langt utp\u00e5 kvelden om det \u00e5 v\u00e6re artist, jente, gitarist og det \u00e5 passe inn i en kultur, men velger heller \u00e5 sitere Tora:<\/p>\n — Kunst og musikk har ikke noe kj\u00f8nn. Er du god nok, s\u00e5 er du god nok. Det handler i stor grad om hvor villig du er til \u00e5 ofre alt for \u00e5 n\u00e5 dit du vil. Du m\u00e5 g\u00e5 “all in” og v\u00e6re god. S\u00e5 m\u00e5 du \u00f8nske at publikum f\u00e5r valuta for pengene, og f\u00e5 hue ut av r\u00e6va slik at du ser det som er rundt deg. Du gj\u00f8r ikke dette bare for deg selv, men for alle de som skal g\u00e5 ut av lokalet etter konserten og tenke “dette ga meg noe”.<\/p>\n Se bildene fra konserten i Alexandraparken her:<\/p>\n<\/a>
\n<\/a>
\n<\/a>
\n<\/a>
\n<\/a><\/div>\n<\/a><\/a><\/a><\/a>