{"id":32265,"date":"2021-07-24T20:33:41","date_gmt":"2021-07-24T18:33:41","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=32265"},"modified":"2021-07-24T21:51:34","modified_gmt":"2021-07-24T19:51:34","slug":"blupp-blupp-jons-forste-hus","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2021\/07\/24\/blupp-blupp-jons-forste-hus\/","title":{"rendered":"Blupp-blupp — Jons f\u00f8rste hus"},"content":{"rendered":"

Jons hus, del 1: Blupp <\/strong>ble en gedigen musikalsk suksess. Dagen ble toppet av Audun Kleives solosett som innledet hele hyllesten. Men helt p\u00e5 toppen troner Kongle Trio.<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trommeslager Audun Kleive.<\/em> Illustrasjon: Arne N\u00f8st<\/figcaption><\/figure>\n

Siste dagen, det er ikke mye energi igjen p\u00e5 batteriet n\u00e5. Men vi har samlet litt juice igjen til feiringen av minnet etter Jon Christensen. Tre store konserter satt sammen til et bortimot ti timer langt program. Programmet er satt sammen av kurator Gard Nilssen og konferansier Audun Vinger. Det understrekes at det ikke er en minnekonsert om Jon Christensen, men heller en gedigen hyllest til en stor musiker. Hyllesten gjennomf\u00f8res ved \u00e5 vise bredden og dybden i dagens norske verden av improvisert musikk, som videref\u00f8rer og videreutvikler de ideer og musikalske spor som Jon Christensen trakk opp.<\/p>\n

Det er vel i det hele tatt f\u00e5 norske musikere som har satt s\u00e5 dype internasjonale spor som Christensen, samtidig som han vel er en av de trommeslagere som aller minst av alle er etterlignet. Det vandrer f\u00e5, om noen, trommiser som er Christensen-kloner.<\/p>\n

Og grunnen til dette er like enkel \u00e5 innse, som den er kompleks \u00e5 beskrive. Jon Christensens spillestil gjennom alle \u00e5rene, fra han virkelig kom p\u00e5 det internasjonale kartet rundt 1968-70, som var i stadig utvikling og endring. Den er s\u00e5 idiosynkratisk knyttet til Christensen selv og hans personlighet. Den er full av humor, av musikalitet og innimellom ogs\u00e5 av sjokkerende innfall og utfall som gjerne kan sette ut medspillerne.<\/p>\n

\u00abJeg vet alltid hvor ener’n er, men jeg trenger jo ikke \u00e5 spelle’n hver gang\u00bb! I samtale med Audun Vinger, sier mester og basser Arild Andersen at \u00ab… det var alltid trygt n\u00e5r Jon spilte!\u00bb. Dette er selvf\u00f8lgelig \u00e9n av grunnene til at Jon Christensen var foretrukket av s\u00e5 mange musikere som trommeslager, og at han med det finnes innspilt p\u00e5 et utall ECM-skiver. Da Jon Christensen gikk bort 18. februar i fjor s\u00f8rget s\u00e5 godt som hele jazz-verdenen. Ikke bare for tapet av en glimrende musiker, men ikke minst ogs\u00e5 for tapet av et oppkomme av historier og minner, og dessuten ogs\u00e5 av en ordentlig trivelig fyr.<\/p>\n

Som Arild Andersen forklarte i samtalen var ett av Christensens mange kjennemerker det jeg vil karakterisere som et overstating understatement<\/em>. Christensen var en mester i det som kan karakteriseres som pregnant stillhet<\/em>. Hvordan kan du f\u00e5 stillheten til rumle av energi, tr\u00f8kk og betydning. Det usagte blir det sagte.<\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Trommeslager Audun Kleive.<\/em> Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk.<\/figcaption><\/figure>\n

En som har videreutviklet dette i helt nye retninger er trommeslager Audun Kleive. \u00c5pningen av dagens lange program er et halvtimes solosett av Kleive p\u00e5 et oppsett med seks rototoms, tre tom-toms og en skarptromme. Med dette som et utgangspunkt skaper han en halvtimes magi. Eksplisitte slag, vandrende m\u00f8nstre, implisitte slag. Lavm\u00e6lt, med sm\u00e5 verkt\u00f8y. Hysj! Til det h\u00f8yere, Opp vil jeg, opp! Det er tretti minutter i trommehimmelen.<\/p>\n

F\u00f8rste sett Blupp<\/strong> avsluttes med trioen Kongle Trio<\/strong> som etter av de dukket opp for et par \u00e5r siden har blitt en favoritt for mange av oss. Ikke minst p\u00e5 grunn av trommeslager Veslem\u00f8y Narvesen. Narvesen er vel ett av de aller st\u00f8rste trommetalentene vi har hatt i dette landet siden … vel, i hvert fall siden alle de andre hakedroppende talentene som har dukket opp i l\u00f8pet av de siste tretti \u00e5rene eller s\u00e5. Vi er noe inn i granskauen heldige i dette landet.<\/p>\n

Kongle Trio er i den stadig korona-utsatte finalen i JazzINTRO 2020, den som skulle v\u00e6rt gjennomf\u00f8rt her p\u00e5 Moldejazz i fjor. Uansett er nok Kongle Trio av sv\u00e6rt mange av oss regnet som en \u00e5penbart sannsynlig vinner av finalen n\u00e5r den en gang blir gjennomf\u00f8rt, visstnok etter planen ved Oslo jazzfestival i august.<\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Pianist Liv Andrea Hauge.<\/em> Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Uansett leverer Liv Andrea Hauge p\u00e5 piano, \u00d8ystein Skjelstad \u00d8stensen p\u00e5 kontrabass og Narvesen et sett som virkelig trekker tr\u00e5dene framover, men ogs\u00e5 bakover. Det er lett \u00e5 h\u00f8re koplingene tilbake til den nordiske modaljazzen p\u00e5 1970-tallet. Det som vel egentlig f\u00f8rst og fremst var en svensk-norsk musikalsk utvikling. Denne skandinaviske modaljazzen som var tuftet p\u00e5 post-boppens og Miles Davis’ \u00abtime, no changes\u00bb-struktur. Det er frijazz, men det er klare time<\/em>– og harmoni<\/em>-baserte tyngdepunkt.<\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Trommeslager Veslem\u00f8y Narvesen.<\/em> Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Kongle Trio er allerede mestere i denne tradisjonen, og evner \u00e5 pushe den videre. Men dermed videref\u00f8rer de jo ogs\u00e5 direkte Jon Christensens mange bidrag til denne musikken. Den skandinaviske modaljazzen vokste fram i stor grad basert p\u00e5 Jon Christensens musikalske forst\u00e5else og l\u00f8sere spillestil. Kongle Trio peker veien framover. Jeg gleder meg!<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Jons hus, del 1: Blupp ble en gedigen musikalsk suksess. Dagen ble toppet av Audun Kleives solosett som innledet hele hyllesten. Men helt p\u00e5 toppen troner Kongle Trio.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":32304,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1371],"tags":[],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32265"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=32265"}],"version-history":[{"count":11,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32265\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32342,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/32265\/revisions\/32342"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/32304"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=32265"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=32265"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=32265"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}