Det regner ute, er v\u00e5tt, kaldt og surt. Jeg liker ikke regn – det gj\u00f8r meg litt deppa. Men i kveld fant jeg kuren mot dette kjipe hum\u00f8ret, inne i Alexandrakjelleren. Der var\u00a0det varmt og lystig.<\/p>\n
Vi blir m\u00f8tt av\u00a0seks musikere og en mann som sitter godt bakoverlent i en r\u00f8d godstol av fl\u00f8yel. Jeg snakker selvf\u00f8lgelig om Tommy Mars,\u00a0Arthur Barrow, Arild Andersen, Rob Waring, H\u00e5kon M. Johansen, Jon Larsen og Terje Str\u00f8mdahl.<\/span><\/p>\n Historien sentrerer rundt Willie Nickerson. Han er et pinnsvin fra Skinkebekk som lengter etter mer i livet. Han jobber med eksport, hovedsaklig av bartevoks. Willie oppleves som noe lavm\u00e6lt og sjenert og er rett og slett ikke lykkelig. Han savner noe som gir han mening i livet – noe som setter alt i perspektiv og kan uttrykke det innerste.<\/p>\n For Willie er svaret p\u00e5 alt dette \u00e5 spille bass; det gir han mening. Gjennom stemmen til Terje Str\u00f8mdahl kommer Willie til liv og uttrykker at n\u00e5r han spiller, da\u00a0<\/i>han ikke\u00a0beh\u00f8ver \u00e5 rulle [seg] sammen til en ball\u00a0<\/em>og at han gjerne vil at\u00a0alle f\u00e5r h\u00f8re bassens magi. <\/em>Willie bestemmer seg for \u00e5 f\u00f8lge dr\u00f8mmen sin og f\u00f8ler seg endelig hjemme\u00a0n\u00e5r han sitter p\u00e5 jazzklubben Den Vridde Sik i Oslo.<\/p>\n Og her kommer tvisten – for der st\u00e5r det fire sortkledde gribber, bedre kjent som Jazzpolitiet.\u00a0En del av hjernen ders, omtalt som glutinus libra, er ekstremt f\u00f8lsom. Hos vanlige personer er den meget liten, men Jazzpolitiets glutinus libra er p\u00e5 st\u00f8rrelse med en avocado. Dette er den delen som skiller mellom jazz og humor; to ting som det er forbud mot \u00e5 blande if\u00f8lge Straffelovens paragraf 2001.<\/p>\n Willie kommer i konflikt med Jazzpolitiet, og dette driver historien videre. Vi m\u00f8ter p\u00e5 Volvat Amadeus Paprika, nakne danserinner, sig\u00f8ynere, Brokkoli Br\u00f8drene fra Paris og\u00a0flere andre. Den onde festivalsjefen, Otis Stoink Balle, m\u00f8ter vi ogs\u00e5 flere ganger. Dette er en mann som virkelig ikke vil Willie noe godt…<\/p>\n Med fare for \u00e5 r\u00f8pe noe skal jeg ikke skrive mer, men det skjer mye spennende videre i fortellingen.\u00a0Vi f\u00f8lger Willie gjennom mange \u00e5r – totalt sju kapitler med herlig humor og mye latter. Selv de p\u00e5 scenen m\u00e5 trekke p\u00e5 smileb\u00e5ndet.<\/p>\n Fortellingen sies \u00e5 v\u00e6re en noe biografisk fremstilling av\u00a0Hot Club de Norv\u00e8ge, men Tommy Mars mener ogs\u00e5 at den er en\u00a0god fremvisning av kampen mellom kunsten og makten.\u00a0<\/span>Terje Str\u00f8mdahl m\u00e5\u00a0virkelig hedres for sin fremf\u00f8ring – publikum ler seg skakke. Og musikerne blir gitt sin sjanse til \u00e5 skinne! Musikken akkompagnerer fortellingen perfekt, og stykkene mellom kapitlene sender\u00a0ut herlige toner.<\/p>\n Dersom du ikke har tenkt deg p\u00e5 Willie Nickersons Egg m\u00e5 jeg advare deg: dette er en stor feiltakelse. Alle oppfordres p\u00e5 det sterkeste til \u00e5 g\u00e5 og oppleve denne eventyrlige fortellingen. Det er fremdeles mulighet til \u00e5 f\u00e5 det med seg, klokken 17:00 p\u00e5\u00a0onsdag i Alexandrakjelleren.<\/p>\n Dagens h\u00f8ydepunkt, anbefales p\u00e5 det varmeste!<\/p>\n