Midnattskonserten p\u00e5 Teatret V\u00e5rt tirsdag ble et gjensyn med en psykedelisk jazzrock-vegg av de sjeldne. Elephant 9 er av mange regnet som norsk jazz p\u00e5 sitt r\u00e5este.<\/p>\n
Denne utgaven av bandet har f\u00e5tt med seg den\u00a0svenske gitaristen Reine Fiske. Eksperimentell, men ytterst tilstede i den han gj\u00f8r p\u00e5 scenen. Han kompletterer det allerede heldekkende lydbildet.<\/p>\n
Det er sterkt, det som m\u00f8ter oss i Teatret V\u00e5rt. Det blir til tider slik at jeg har problemer med \u00e5 skille ut hvem som gj\u00f8r hva. Gutta i bandet er eminente musikere, med\u00a0beina plantet like mye i rock som i jazz, noe\u00a0jeg mener begynner \u00e5 bli en gjenganger i norsk jazzmilj\u00f8; grensen\u00a0mellom sjangrene er til de grader visket bort. Kanskje er det dette som er framtiden? Kanskje m\u00e5 jazzmilj\u00f8et bevege seg over mot rocken for \u00e5 n\u00e5 fram, ja kanskje ogs\u00e5 popifiseres? Igjen er det snakk om hva man vil med musikken.<\/p>\n
Om det er slik, s\u00e5 vil jeg jo si det ser lyst ut, for Elephant 9 leverer varene. Det er massivt, groovy og suggererende. Det er rett og slett en mammut, stor og h\u00e5rete, men i dette tilfellet heldigvis ikke utd\u00f8dd.<\/p>\n