Dette var sp\u00f8rsm\u00e5let fra Robert Plant til alle de som tok turen til Romsdalsmuseet – og publikum svarte veldig klart i form av jubel, klapp og hyl: Yes, we can!<\/p>\n
Etter \u00e5 ha tuslet\u00a0samlet opp til Romsdalsmuseet kikket jeg og mine medpresseakkrediterte inn p\u00e5 plassen. P\u00e5 alle mine \u00e5r i Moldejazzen, hadde jeg aldri sett s\u00e5 lite folk i Romsdalsmuseet. Ikke engang i fjor, da det h\u00f8ljet (!!) ned. Men – det varte ikke lenge, for folk str\u00f8mmet til n\u00e5r\u00a0Porter var p\u00e5 scenen. Mens Porter, Crawford, Harold, James og Satoh var p\u00e5 scenen bygget stemningen seg opp. Hele seksjonen foran meg svaiet, danset og sang med musikken (dog, den fantastiske innlevelsen i musikken kan v\u00e6re basert p\u00e5 at alle foran meg var medlemmer av Oakland Interfaith Gospel Choir). Det skadet heller ikke at solen titter frem!<\/p>\n
Stemningen ble bare bedre og bedre. Plant og hans Sensational Space Shifters kom p\u00e5 som andre del av konserten, og slo godt an hos publikum. Flere danset og sang, mens andre digget forsiktig til rytmen. Det eneste misforn\u00f8yde fjeset jeg s\u00e5 var en ensom person i knallgule st\u00f8vler som ikke fant f\u00f8lget sitt – heldigvis lyste hun ogs\u00e5 opp da hun ble gjenforent med sine kj\u00e6re og kunne nyte musikken i godt lag.<\/p>\n
Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>