{"id":6989,"date":"2016-07-20T00:31:18","date_gmt":"2016-07-19T22:31:18","guid":{"rendered":"http:\/\/fireflate.no\/?p=6989"},"modified":"2016-07-20T12:03:46","modified_gmt":"2016-07-20T10:03:46","slug":"skrap-med-trondheim-jazzorkester-antropocen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2016\/07\/20\/skrap-med-trondheim-jazzorkester-antropocen\/","title":{"rendered":"Skrap med Trondheim Jazzorkester: Antropocen"},"content":{"rendered":"

Universet er stort, og vi er sm\u00e5, men vi har kanskje blitt st\u00f8rre enn vi liker \u00e5 tro. Mennesket flykter fra sitt eget jeg, og p\u00e5 et eller annet tidspunkt blir vi konfrontert med f\u00f8lgene.<\/strong><\/p>\n

\"Foto:<\/a>
Foto: Ole B. Steinsvik<\/figcaption><\/figure>\n

Det lyder kanskje bombastisk, men tematikken i Skrap og Trondheim Jazzorkesters bestillingsverk er de facto s\u00e5 stor at undertegnede sitter igjen i eksistensiell limbo.<\/p>\n

Da Skrap for et \u00e5r siden ble annonsert som de nye JazZtipendiatene<\/a>\u00a0hadde bestillingsverket arbeidstittelen \u00abEklektisk Verk\u00bb. Ordet eklektisk<\/a> (utvelgende, pr\u00f8vende) synes kanskje \u00e5 ha en motepreget bruk i dag, men beskriver ikke desto mindre den estetiske kulturen som eksisterer i flere milj\u00f8er for avantgardistisk musikk. Det har blitt stuereint \u00e5 kombinere 60 \u00e5r gamle lydb\u00f8ker med disco og Wagner, eller feltopptak med opera, og dogmene man opererer med innbefatter det man syns l\u00e5ter fett.<\/p>\n

\"foto:<\/a>Det er nettopp slik jeg oppfatter at Skrap tiln\u00e6rmer seg skapelsesprosessen. Rikskonsertene skriver at \u00ab…Anja og Heida befinner seg\u00a0blant s\u00f8ppel og skrap og masse rare lyder\u00bb<\/a>\u00a0, og deres f\u00f8rste fullengder \u00abK.O.\u00bb fra 2013, er det ikke helt urimelig \u00e5 assosiere til skrap-(metall), s\u00f8ppel og andre saker av industriell karakter.<\/p>\n

Videre skriver Rikskonsertene at \u00abMusikken\u00a0kan bli\u00a0knirkete og rar men, temmelig t\u00f8ff ogs\u00e5!\u00bb. Platen er i stor grad preget av abstrakt st\u00f8y-impro, som i relativt monn forholder seg til metrikk og tonalitet. Den skiller seg p\u00e5 den m\u00e5ten ut fra singlene Skrap ga ut i mai\/juni\/juli 2016, henholdvis \u00abMelkeveien 30000\u00bb og \u00abMelkeveien 30000 (Remixed)\u00bb. Disse har glimt av skwee (blant annet er \u00abKyoto, Melkeveien\u00bb remixet av skwee-artisten Sprutbass), futurisme, dystopiske og dr\u00f8mmeaktige tendenser.<\/p>\n

Salen \u00a0i Teatret V\u00e5rt<\/strong> er fullsatt i p\u00e5vente av Skraps bestillingsverk Antropocen<\/strong>. En scene tilsl\u00f8rt av et plastteppe smykket med et trykk m\u00f8ter publikum, og forsterker ytterligere forventningene om hva som skal foreg\u00e5 i l\u00f8pet av den neste timen. Det f\u00f8rste som sl\u00e5r meg er at denne forestillingen \u2013 for det er vitterlig en forestilling \u2013 er ytterst visuell utenom det selvsagte: at dette verket er av ypperste musikalske kvalitet. Dette utvikler seg ogs\u00e5 etter hvert til en slags udefinerbar taktilitet, og kanskje er dette et resultat av tematikkens udiskuterbare tilstedev\u00e6relse.<\/p>\n

P\u00e5 plastsl\u00f8ret projiseres en lysring, som etter en stund blir til ring rundt ring, som ringer i vannet og en metafor, et frampek til hva resten av verket forteller.<\/p>\n

Deretter gir oss vi i kast med kaskader av lys, enorme planter p\u00e5 scenen, selvlysende sceneantrekk, som minner om en\u00a0god blanding av gospel-kapper og romdrakter, og ikke minst et sjangersammensurium uten like. Vi f\u00e5r stream-of-consciousness, spoken word, broken beat, frijazz, noise, RnB, Sonic Youth, Sun-o-Ra-ma, hip hop p\u00e5 toppen av mange klare jazzelementer. Man h\u00f8rer tydelig eklektisismens tilstedev\u00e6relse, og undertegnede mistenker at Skrap n\u00e6rmer seg et klubbmusikk-eksperiment, men ikke uten at integriteten er intakt.<\/p>\n

\"foto:<\/a>
Anja Lauvdal<\/figcaption><\/figure>\n

Det er utenfor enhver tvil at samtlige musikere storkoser seg med det de gj\u00f8r, og det berettiger genuiniteten til verket og dens framf\u00f8relse. Med fare for \u00e5 gjenta meg selv; helheten i denne musikken blir stor, aller mest p\u00e5 grunn av musikernes ubestridte overbevisning om at det de gj\u00f8r er noe de synes er vanvittig fett (ref. dogme og eklektisisme).<\/p>\n

Dette taler ogs\u00e5 om en bevissthet om tematikkens alvor, og samtidig en slags surrealistisk distanse over m\u00e5ten materialet blir formidlet p\u00e5. Det ligger en dualitet der, musikalsk og tematisk, som ved enden av konserten danner en \u00a0\u00e5pen slutt, en finale der den enkeltes ansvar er en kjensgjerning.<\/p>\n

En kan undre seg om en skal passivt observere verdens gang, eller ta grep. V\u00e5r line\u00e6re samfunnsform m\u00e5 kanskje p\u00e5 et tidspunkt vike til fordel for det sykliske. En enkel melodi.<\/strong><\/p>\n

 <\/p>\n

\"foto:<\/a><\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>