Stipendiater i skiftarbeid

To konserter for to brødre! Isach og Lauritz Skeidsvoll fikk det årvisse stipendet fra en jazzglad sparebank i fjor. De delte det opp i to konserter – og vi skjønte snart hvorfor.

Isach Skeidsvolls band General Post Office slår til først på Storyvilles ettermiddagspost. Bandet entrer scenen i Blues Brothers-inspirerte gevanter, og spiller opp deretter. Dette er fri og freidig blues-basert jazz, med låter som gjerne starter som de kunne vært tatt rett ut av nevnte filmklassiker, før de spinner sidelengs ut i landskap der ingen biljakt er mulig.

Lydbildet er sterkt på rytme og riff, drevet av Skeidsvolls piano som er grunnmuren i ensemblet. Sigurd Steinkopfs trommer og Torkil Hjelles bass brukes tidvis til å forsterke henholdsvis rytmen og riffet. Men de har også fine solopartier og rom til improvisasjon. Aksel Røeds saksofon er hoved-sparringspartner for det melodiske. Denne formelen passer bandet like brillefint som solbrillene de kom på scenen med, selv om både disse og andre effekter må av etter hvert som temperaturen stiger.

Og det gjør den! Publikum får en engasjerende og energisk oppvisning, som flere burde ha funnet veien til.

Bandleder Skeidsvoll er en glitrende, uttrykksfull pianist, et legeme som sitrer av all musikken som vil ut. Han mestrer instrumentet bokstavelig talt til fingerspissene, for ikke å snakke om håndflatene, eller albuene, alt etter som. Det er litt som å se en vennskapelig brytekamp mellom mestre, ispedd litt dask og klem.

Både han og Røed har også noen flotte partier i lyrisk retning, som stykker opp hurlumheien og tilfører tilstrekkelig dynamikk.

Dette bringer oss over til bror Lauritz Skeidsvolls bidrag, som er helt, helt annerledes. Han leverer et avdempet, lyrisk og ikke minst spesialskrevet verk, fremført av et håndplukket lag. Musikken er inspirert av ting som livet under vann, og bølger frem og tilbake i en svevende seanse.

Dette forplikter den jevne Fireflate-utsendte til visse blødmer om hav og jazz som vi skal prøve å få unnagjort i dette avsnittet. Lauritz Skeidsvoll har ikke tatt seg vann over hodet med dette prosjektet. Så jazzen var altså som havet. Nå tilbake til artikkelen!

Formelen er enkel og effektiv – små temaer som gjentas, kommer og går (som i bølger!), mens musikerne får stort rom til å bygge sine strukturer rundt, alt fra mektige brenninger til små krusninger. Det er definitivt mer plass til å boltre seg her enn hos bror Isach. Rammehistorien er jo livet under vann, og det setter tydelig preg på de forskjellige solopartiene. Det hele blir til et mer dynamisk, og om vi tør si det, voksent lydbilde.

Fremføringen har snedig dynamikk mellom brødreparet Lauritz (saksofon) og Peder Skeidsvoll (trompet) på den ene siden, og strengeseksjonen Henrik Sandstad Dalen (bass) og Torstein Slåen (gitar) på den andre. Mens brødresiden preges av stort alvor og aktelse, finner strengeseksjonen grunn til latter og glede i hvert strengeplukk, og de har ingen problemer med å vise det frem. Likevel er samspillet hele veien tett og fint. Strengene kjører også kveldens kanskje fineste lille improvisasjonsvandring (se bilde over) – eller kanskje man skal si svømmetur.

Vi skulle gjerne hørt mer fra pianoet (Fride Nøstdahl Hjelle) og trommene (Steinar Mossige), som slipper inn fra sidene med en solo eller to, men helheten blir uansett en stor opplevelse.

To svært forskjellige konserter, som hver for seg var verdt samlebilletten. Denne gangen kunne banken le hele veien til Storyville!