Et møte med Daniel Herskedal

Det er ikke slik at pandemien har satt en stopper for det kreative arbeidet for Daniel Herskedal. Heller tvert om.

Da alt stengte ned for over et år siden, hadde Daniel Herskedal pakket sakene sine for å dra på turné i Europa. Det ble det ingenting av. Det ble stort sett ikke noe av noe spilling. For en musiker som har dette som levebrød kunne det bli kroken på døra, avhengig av offentlig støtte for å komme seg gjennom hverdagen. Slik har det ikke vært med Daniel.

— Jeg har vært heldig, men samtidig bevisst på at jeg kunne bruke de vanligvis 250 reisedøgnene til å utforske nye territorier. Som komponist har jeg kunnet skrive mye musikk som jeg selv skulle spille, men å skrive for andre, andre ensembler og nye musikere var nå en mulighet.

Daniel har gjennom flere utgivelser de siste årene gjort seg bemerket i Norge, men i mye større grad utenfor våre landegrenser. Dette har gitt nye muligheter til både å skrive ny musikk og skaffe seg nye bekjentskaper i nye miljøer. Herskedal sier at han lenge har hatt en tanke om å kunne skrive for filmlerretet, og nå er han straks klar med soundtracket til den svensk/italienske filmen Notabene.

— Det å jobbe med film er spesielt. Når vi tenker på filmmusikk så er det gjerne John Williams man sikter til. Det spennende er at nye filmskapere tenker annerledes. De velger i større grad å lete etter det spesielle, det som understøtter filmens tema. Det gir meg som tubaist og komponist mulighet til å være attraktiv.

Daniel forteller at han i det siste har holdt på med noe veldig spennende, men som han foreløpig ikke kan si så veldig mye om.

— Det jeg kan si, er at jeg holder på å skrive musikk til en amerikansk podcast. Dette er et samarbeid på tvers av Atlanteren, med folk i både i New York og Los Angeles. På grunn av tidsforskjellen kan et slikt samarbeid være utfordrende, men dagens digitale hverdag med Zoom og lignende gjør denne avstanden mye mindre. Dette kommer til å bli en hel serie med podcaster med min musikk, der den faktisk får litt plass og vil i stor grad underbygge tematikken. Dette arbeidet har slukt mye av tiden min de siste månedene, og vil nok fortsatt ta en del tid før alt er helt klart. Det spennende i dette er som jeg sa tidligere, at produsenter, både innen musikk, film og radio nå jakter det særegne. Der ønsker jeg å være.

Hva med det norske markedet?

— Jeg er nok fortsatt mer kjent utenfor Norges grenser, selv om musikken min har gjort det bra her også. Som musiker har jeg etablert meg, og er veldig heldig som kan plukke fra øverste hylle når jeg setter sammen band. Jeg har selvsagt spilt mer med noen musikere, som Helge Andreas Norbakken, som også er med på årets konsert på Moldejazz. Uansett hva jeg kommer med, er han en slik musiker som løfter det jeg har skapt til nye høyder. Gode musikere har denne evnen, og da blir min musikk et lerret som disse musikerne kan male videre på for å gi det nye farger.

Daniel skriver nå også teatermusikk. 26.august er det premiere på forestillingen Gift på Teatret Vårt. Der har han skrevet ny musikk og skal selv spille denne. Dette er også upløyd mark for Daniel, men veldig spennende og utfordrende. Det er noe annet å skrive for teaterscenen, på lik linje med film.

— Du må forholde deg til en annen kunstart, som også har sitt eget uttrykk. Musikken skal forsterke synsinntrykket, og ikke være i veien.

Vi kan ikke komme unna å snakke om Spellemann. Daniel Herkedal mottok spellemann 2020 i klassen TONOs komponistpris for albumet Call for Winter.

— Dette er en ære og en anerkjennelse fra mine kollegaer i musikkbransjen. Prisen henger høyt og det var overraskende at det var nettopp den jeg skulle få. Jeg var nominert i åpen klasse med Lååje – Dawn, sammen med Marja Mortensson.  At jeg skulle få komponistprisen med Call for winter var derfor ikke noe jeg hadde sett for meg. Spellemann er en anerkjennelse ikke alle er forunt, men betyr enormt mye for både bransjen, men også for publikum.

Daniel Herskedal er nå bosatt i Trondheim sammen med Marja Mortensson.

— Trondheim er et godt utgangspunkt for alt jeg og vi driver med. Her kan jeg skrive musikk, jeg kan spille inn musikken og det er lett å komme seg dit man vil. Med ny teknologi er man ikke lenger avhengig av store studio for å spille inn musikken sin. Så lenge rommet har grei akustikk kan det nesten gjøres hvor som helst, og mye av det jeg har laget er spilt inn enten hjemme, eller på farten rundt omkring i verden. I tillegg har Trondheim et musikkmiljø som gjør at jeg har tilgang på musikere overalt.

Sammen med Marja Mortensson har Daniel også gjennomført en innspilling med KORK. Denne bygger på Marja`s Raajroe – The Reindeer Caravan. Daniel har arrangert for orkester. Som mye annet skulle dette ha premiere i 2020, men ble utsatt. I år blir heldigvis dette verket og denne fortellingen vist ved flere anledninger, og skal også være en del av 22. juli- markeringen i Oslo Spektrum.

Moldejazz har vært så heldig å kunne booke Daniel Herkedal igjen i år. Denne gangen kommer han med prosjektet Out of the fog. Med seg har han blant annet Emilie Nicolas. 

— Det var egentlig Emilie som tok kontakt. Vi har jo vært en del av det samme miljøet i mange år, men ikke gjort noe sammen før. Som musiker har hun kanskje de siste årene blitt mest kjent for det mer pop-vennlige materialet, men hun er en jazzmusiker av rang. Konseptet i seg selv er et bilde på den tette tåka som omkranser fjellene på vidda, som på en måte er en fast materie, litt ugjennomtrengelig, men som samtidig skjuler det vakre, og mulighetene som ligger i det vi ikke ser. Det er nok kanskje det som inspirerer meg mest, at alt er litt vagt, impresjonistisk, og kanskje nettopp litt tåkelagt. Det gir så mange rom for tolkninger, og lytteren mulighet til å finne sin versjon.

Videre har de med seg Eivind Aarseth og Helge Andreas Norbakken på henholdsvis gitar og slagverk/perkusjon.

— Eivind har jeg aldri jobbet med før, men har ønsket det lenge. Han er en gitarist, men først og fremst en musiker som kan gjøre noe med musikken min. Han kan tolke, og han kan løfte mine tanker, og skape nye retninger med gitaren. I kreative prosesser er det viktig å ha med seg slike musikere, som tør og også har evnen til å gjøre noe med materialet de får servert. Det samme gjelder Helge Andreas Norbakken, som jeg ser på som en av de største kunstnerne og musikerne i Norge. Han har en evne til å gjøre musikken min bedre, uansett hva jeg kommer med.

Hva bringer så framtiden for Daniel Herskedal?

— Det handler først og fremst om å gjøre ferdig noen av prosjektene jeg driver med. Så blir det teater i Molde i august og september. Jeg har jo også noen plateslipp som ikke har blitt noe av, og jeg håper vi får til disse om ikke lenge. Til våren er det planlagt ny europaturné, først og fremst i noen storbyer. Til da håper jeg verden har kommet litt til hektene igjen.

Vi sier farvel i sommersola nede ved sjøfronten. Som moldenser, så betyr et besøk i byen også at han må være sammen med familie og venner, og dem er det mange av. Timeplanen er derfor ganske full.