Dette unike amalgam av det folkelige og det musikalske. Torsdag var det dass-jazz og be-bop.
Først ut denne torsdagen var RUNDMO, en Trondhjems-basert trio som skriver jazzinspirert musikk, eller dass-inspirert jazz, om du vil, med innslag av folkemusikk og rock. I fjor slapp de sitt debutalbum Jazz På Dass, inspirert av rommet vi alle har et forhold til.
Denne torsdagen tok de med seg noen ferske låter og fremførte de størstre schlägerne fra plata.
Ronnys venner er våre venner. Dette er et underholdningsorkester av god kvalitet og parkpublikumet satte virkelig pris på dette. De spiller allsangvennlige sanger som Karl Johan og Frøken Johansen, og er ikke fremmed for å dra en Vreeswijk- eller Cohen-låt. Glad-pop fra 60-tallet og disco fra 70-åra er en del av kjernereportoaret. Her får publikum alt de kan ønske seg, og litt mer.
Storyvilles timer med Molde Jazzensemble rundet av parken denne dagen. De spiller låter fra 50- og 60-tallet. Her var det mye be-bop og mainstream lyd som folk visste å sette pris på.
Og det er det fine med Romsdals-regionen, synes vi – og det gjelder sikkert også andre innfartsårer til jazzlinja på NTNU – jazz er musikk her. Parken er altså full av vanlige mennesker som sitter og hører på jazz i kald sidevind. Sånn går det vel når man utsettes for jazzfestival i to generasjoner – det har utvilsomt sine positive sider!
Folk koste seg, det var øl og kaffe – og jazz. Moldejazzen skal ha for å lage en folkefest der musikken står så sentralt, over hele spekteret.