En rar avslutning

Ikke misforstå, Jaga Jazzist er det ikke noe galt med. De leverte akkurat som de skal, for et “fullpakket” Teatret Vårt lørdag kveld.

Det ble ikke servert noen musikalske overraskelser denne kvelden, med et lite unntak for avslutningsnummeret, Molde Skyline. Helt siden debut-albumet Jævla Jazzist Grete Stitz kom ut for 25 år siden har de vært et av landets mest hardtarbeidende band. Et kvart århundre! De begynner å nærme seg nestor-status! Så det er vel heller ingen som blir overraska over å høre at det gikk som på skinner også denne kvelden. De låter jo som en plate, også når de spiller live.

Men så var det denne coviden igjen da. Da Norge gikk til trinn tre i gjenåpningen stusset undertegnede over en detalj i gjenåpningsplanen. Det skulle nå være lov med stå-konserter, selvsagt med redusert kapasitet og sirlig holding av meteren, men det skulle fremdeles være bordservering! Hvordan hadde man tenkt at dét skulle fungere i praksis? I kveld fikk vi svaret: ingen alkohol inn i konsertsalen! De som var så uheldige å ha bestilt seg et glass et sekund før de la merke til denne noe anonyme notisen over døra, kunne, som en slags trøstepremie, overvære konserten på en storskjerm ute i Kafe Kurt, gjennom et, skal vi si, ikke helt kapabelt lydannlegg.

Jeg skal ikke gi noen ytterligere kommentarer, men jeg håper detta kan være over snart. Men takk til Jaga Jazzist for den første stå-konserten på halvannet år.

Med ønsker om et normalisert 2022,

Undertegnede.