Det er lett å forstå hvorfor bandet Mall Girl begynner å få et navn internasjonalt. Konserten i Alexandraparken var en energibombe.
Som anmelder hadde jeg nok kun hørt dem på soundcloud, P3 og Urørt, men så fram til å se dem live. Fra første tone ble det klart hva som skulle skje resten av kvelden. Mall Girl er en energipakke som absolutt hører til på scenen, kanskje mer enn på plate. Det er svært gode musikere det er snakk om, som tør å utfordre den etablerte pop/rock-scenen, med et mye bredere akkordutvalg og med hangen til å tøye de rytmiske elementene til strikken holder på å ryke.
Det svinger av dette! Samtidig er det såpass mye støy at det blir interessant. Dette defineres nok som indie-rock, men har med seg så mye mer. Det flyter mellom jazzen og rocken, og har akkurat nok driv til at vi egentlig har lyst til å stå foran scenen med armene oppe i været, og ikke sitte godt plassert på en benk langt bak i salen.
Jeg må si at jeg digger dette konseptet, og både håper og tror at at Mall Girl vil kunne nå nye marker med sitt konsept. Det fortjener de helt klart.