{"id":25040,"date":"2017-07-19T10:34:24","date_gmt":"2017-07-19T08:34:24","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=25040"},"modified":"2017-07-19T12:01:34","modified_gmt":"2017-07-19T10:01:34","slug":"woman-to-woman-de-som-danser-oppa-glasstaket","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2017\/07\/19\/woman-to-woman-de-som-danser-oppa-glasstaket\/","title":{"rendered":"Woman to Woman: De som danser opp\u00e5 glasstaket"},"content":{"rendered":"

I kveld var vi vitne til hva som kan skje dersom musikkfaglig kultivering f\u00e5r blomstre uavhengig av kj\u00f8nnsnormative roller \u2013 og for en henrivende begivenhet<\/em> det var!<\/p>\n

<\/p>\n

\"\"<\/a>
Noriko Ueda Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00c5, til dagens raljering:<\/p>\n

Jeg fortalte meg selv i forkant av kveldens konsert med prosjektet Woman to Woman, at \u00abDETTE skal ikke handle om kj\u00f8nn, ikke f@@@!\u00bb. Jeg fors\u00f8kte \u00e5 klore meg fast til et mantra som sa at dersom dette udyret ikke nevnes, s\u00e5 gis det ikke styrke. Litt som \u00e5 la v\u00e6re \u00e5 bl\u00e5se p\u00e5 eller helle bensin p\u00e5 b\u00e5let.<\/p>\n

Dette dyret heter strukturell sexisme i norsk kulturliv.<\/strong><\/p>\n

Som du kanskje allerede skj\u00f8nner, ble det kanskje ikke slik. Etter \u00e5 ha sittet kataton en stund, uten evne til \u00e5 produsere tekst, konkluderte jeg med at jeg ikke kan la v\u00e6re. Jeg kan for \u00f8vrig ogs\u00e5 nevne at det er med stor vanskelighet jeg skriver denne anmeldelsen fra et personlig st\u00e5sted, noe jeg normalt strekker meg langt for \u00e5 unng\u00e5. Blablabla, alt dette til side:<\/p>\n

Det er<\/em> en stor og kanskje rosa elefant i rommet (det kommer an p\u00e5 hvem du sp\u00f8r), alts\u00e5 hvor p\u00e5fallende det er med et helkvinnelig band, et faktum mange i media ikke vil n\u00f8le med \u00e5 p\u00e5peke.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Anat Cohen Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n

Enda mer p\u00e5fallende er prosjektnavnets henspeiling til \u00abfenomenet\u00bb helkvinnelige band, og deres liksom egenartede s\u00f8sterskap, for ikke \u00e5 glemme BEHOV for \u00e5 alliere seg i kvinnesakens navn for \u00e5 gjennomf\u00f8re prosjekter der bestanddelen kvinner er st\u00f8rre enn det motsatte.<\/p>\n

Mitt poeng: Dette ville aldri v\u00e6rt tema dersom besetningen kun besto av menn, som ogs\u00e5 skaper behovet for \u00e5 belyse denne problematikken.<\/p>\n

Misforst\u00e5 meg rett, jeg vil gi disse vanvittig gode musikerne all mulig kudos for kvinnesaksinitiativet, men f\u00f8rst og fremst vil jeg takke dem for \u00e5 levere en av \u00e5rets mest vidunderlige Jazzkonserter med STOR J.<\/p>\n

Konserten starter med en versjon av \u00abNever Will I Marry\u00bb i ekte Nancy Wilson og Cannonball Adderley-\u00e5nd. Vokalist C\u00e9cile McLorin Salvant<\/b> demonstrerer ypperlige evner til \u00e5 intonere og frasere, samt en helt up\u00e5klagelig mikrofonteknikk.<\/p>\n

Hun drar frasene presist fra punkt til punkt og hinsides punkt i det hun sprenger grensene for hva jeg forventer i teknisk og musikalsk traktering av en stardardl\u00e5ttekst. Med dette sagt, savner jeg \u00e5 h\u00f8re hva hun kunne f\u00e5tt ut av et vokalsolo, tross at “head’ene” (melodi, akkordskjema og tilh\u00f8rende tekst) hennes ofte kompenserer for manglende vokalkor.<\/p>\n

\"\"<\/a>
C\u00e9cile McLorin Salvant Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n
\"\"<\/a>
Allisson Miller Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n

Det er ikke vanskelig \u00e5 forst\u00e5 at hun i 2010 vant den prestisjetunge Thelonius Monk<\/b>-konkurransen for vokalister. Spesielt spennende for undertegnede er hennes bevisste bruk av s\u00e5kalt “vocal fry” (en slags knirking) over melodi, referanser til vokalhelter som Sarah Vaughan og Billie Holiday, og sinnsyke kontroll i overgangen mellom brystklang og hodeklang. Panegyrikk til side, det er vanskelig \u00e5 ikke erkjenne denne musikerens evne til totalt og uten sidestykke st\u00e5 helt naken.<\/p>\n

Den musikalske lederen, kanadiske Renee Rosnes<\/b>, hvis far etter sigende er hareiding, loser resten av bandet gjennom et heftig og sammensatt reportoar. Hun er st\u00f8dig, trygg, men tar ogs\u00e5 tidvis plass der hun selv spiller solo og improviserer. Det samme gjelder bassist Noriko Ueda <\/b>og trommis Allisson Miller<\/b>, som unntaksvis kvitterte med en forrykende trommesolo litt uti.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Melissa Aldana Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n

Strukturen i konserten er hovedsaklig i pianotrio-format, hvor en pinlig presis, dog ellevill bl\u00e5serekke fungerer som lagvis dybdeskapende verkt\u00f8y. Klarinettist Anat Cohen<\/b>, tenorsaksofonist Melissa Aldana<\/b>\u00a0(som nylig vant T. Monk-konkurransen for saksofon)\u00a0<\/b>og trompetist Ingrid Jensen<\/b>, serverer fortendeler med en tydelighet James Browns orkester ville blitt rent misunnelig av.<\/p>\n

Jeg er sl\u00e5tt i bakken av denne usedvanlig enhetlige organismen som s\u00e5 smidig beveger seg gjennom halvannen time med musikk. Et stappende fullt Teatret V\u00e5rt kan attestere for det.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Ingrid Jensen Foto: Jan Granlie<\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 til en liten godbit for deg som har holdt ut hele denne langdr\u00f8ye saken:<\/p>\n

If\u00f8lge anonyme kilder kom Herbie Hancock inn sammen med festivalsjef Hans-Olav Solli etter at alle funksjon\u00e6rer hadde satt seg, for \u00e5 biv\u00e5ne konserten. Flere publikummere tilb\u00f8d seg \u00e5 ofre setet sitt, men Herbie ble sittende i trappa og smile til konserten var slutt, for s\u00e5 \u00e5 g\u00e5 backstage og hilse p\u00e5 bandet.<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I kveld var vi vitne til hva som kan skje dersom musikkfaglig kultivering f\u00e5r blomstre uavhengig av kj\u00f8nnsnormative roller \u2013 og for en henrivende begivenhet det var!<\/p>\n","protected":false},"author":40,"featured_media":25029,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[803,6,613,855],"tags":[864,862,739,860,569,858,863,857,867,859,861,866,865,856],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25040"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/40"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25040"}],"version-history":[{"count":14,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25040\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":32449,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25040\/revisions\/32449"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/25029"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25040"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=25040"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=25040"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}