{"id":25765,"date":"2017-07-20T13:52:36","date_gmt":"2017-07-20T11:52:36","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=25765"},"modified":"2017-07-21T11:08:57","modified_gmt":"2017-07-21T09:08:57","slug":"og-bakom-promper-solisten","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2017\/07\/20\/og-bakom-promper-solisten\/","title":{"rendered":"Og bakom promper solisten"},"content":{"rendered":"

Er jazzen f\u00f8dt i New Orleans eller Chicago? I Storyville eller i South Side? Og hva har det med flatulens \u00e5 gj\u00f8re?<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

I \"\"fransk-kreolsk-tyske New Orleans og Louisiana hadde en raskt \u00f8kende befolkning av frigitte slaver etter 1865 tatt med seg kulturen sin inn i en ny tid. En kultur som var utviklet under meget trange og strengt regulerte forhold.<\/p>\n

Fra m\u00f8tet mellom disse tradisjonene og kreolske og tyske folkemusikalske tradisjoner vokste det etter hvert fram ny fusjonsmusikk. Denne fusjonsmusikken omtaltes tidlig som cakewalk, etter hvert ragtime, hot music og andre navn. Jig bands og jig piano var ogs\u00e5 en betegnelse p\u00e5 den ut\u00f8vde musikken. Jig har antakeligvis sitt opphav i den kontinental-europeiske bondedansen som ble gitt betegnelsen gigue eller gig.<\/p>\n

I ut\u00f8velsen av denne musikken var det som i all folkemusikk mye improvisering. I milj\u00f8et rundt horestr\u00f8ket Storyville og Basin Street i de fattige delene av New Orleans og andre deler av Louisiana vokste det fram en lapskaus av musikk som ble spilt i barer, p\u00e5 gata og i horehusene.<\/p>\n

Det f\u00f8rste store navnet som pekte seg ut som ut\u00f8vende spellemann<\/em> som vi ville kalt det her p\u00e5 berget, var han som m\u00e5 karakteriseres som New Orleans\u2019 Myllarguten. Kornettisten Buddy Bolden<\/strong> ble f\u00f8dt for 140 \u00e5r siden, og var i det f\u00f8rste ti\u00e5ret etter 1900 den mest toneangivende stemmen p\u00e5 gatene i New Orleans.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Buddy Boldens band ca. 1903<\/figcaption><\/figure>\n

Det var Bolden som skrev klassikeren \u00abFunky Butt\u00bb \u2013 en referanse til promp og annen drit og dets umiddelbare opphav. Og ikke minst lukta etterp\u00e5. Det p\u00e5st\u00e5s at bare det \u00e5 plystre melodien i offentlig rom ble ansett som us\u00f8mmelig og slibrig.<\/p>\n

Med det skapte han ogs\u00e5 et begrep som ble intimt forbundet med den nye musikken. En norsk sekstett som spilte en moderne fusjon av New Orleans, hard bop, tango og my mer tok det som sitt navn. Siste plate med bandet er s\u00e5 vidt jeg husker fra 2013.<\/p>\n

Bolden skal ogs\u00e5 ha v\u00e6rt den som introduserte det rytmiske m\u00f8nsteret som ble benevnt \u00abthe Big Four\u00bb, et fire-taktig m\u00f8nster (4\/4) som har sitt opphav i den to-taktige (2\/4) habanera-rytmen. If\u00f8lge Wynton Marsalis er det f\u00f8rste gangen at basstromma synkoperer.<\/p>\n

En guttunge som vokste opp i Storyville-milj\u00f8et p\u00e5 denne tida tok opp arven etter Buddy Bolden og f\u00f8rte den videre. P\u00e5 gatene i New Orleans fikk han kallenavnet Satchel Mouth<\/em>, etter hvert forkortet til Satchmo<\/em>. Vi snakker da selvf\u00f8lgelig om Louis Armstrong<\/strong>, som ble oppl\u00e6rt av en annen storhet i New Orleans; King Oliver<\/strong>. Om Bolden er Myllarguten, s\u00e5 er vel Armstrong jazzens svar p\u00e5 J\u00f8rn Hilme.<\/p>\n

S\u00e5 i 1916 begynte det \u00e5 skje noe. USA gikk med i f\u00f8rste verdenskrig og industrien i st\u00e5lbeltet eksploderte, med tilsvarende vekst i ettersp\u00f8rsel etter arbeidskraft. Mange afroamerikanere fra s\u00f8rstatene trakk nordover \u2013 og mange endte opp i Chicago. South Side i Chicago ble en smeltedigel slik Storyville hadde v\u00e6rt det.<\/p>\n

\"\"<\/a>Markedet for musikerne var n\u00e5 nordp\u00e5 \u2013 det var her det var spillejobber og penger \u00e5 tjene. King Oliver dro, og ikke lenge etter fulgte Armstrong. I Chicago endret musikken med nye fusjoner. I 1925-27 spilte Armstrong inn sine Hot Five og Hot Seven-skiver \u2013 og med \u00abPotato Head Blues\u00bb fra 10. mai 1927 var den moderne jazzens form satt.<\/p>\n

N\u00e5 forlot man endelig den kollektive improvisasjonen og det var den solistiske improvisasjonen som ble forbildet. F\u00f8rst n\u00e5 kan vi egentlig snakke om jazz i moderne form. S\u00e5 vi kan da h\u00f8ytidelig proklamere at: Nei, jazzen er ikke ett hundre \u00e5r. Den tiende mai i \u00e5r var jazzen nitti<\/strong> \u00e5r.<\/p>\n

Den gamle musikken var ikke lenger jazz, den ble etter hvert beskrevet som \u00abDixieland music\u00bb. Musikk fra Dixie, fra s\u00f8rstatene, fra landet s\u00f8r for Mason-Dixon-linja \u2013 den linja som landm\u00e5lerne Mason og Dixon trakk opp i 1767, i grensekonflikten mellom Maryland, Delaware og Pennsylvania.<\/p>\n

Men selv i 1927 var det uklart hva den nye musikken egentlig var. Helt siden de f\u00f8rste kimene til den nye musikken tilbake i 1880-\u00e5rene, hadde fusjon v\u00e6rt et sentralt kjennemerke \u2013 at musikken hentet inn trekk og inspirasjoner fra all mulig annen musikk. Men derfor var ogs\u00e5 musikken i kontinuerlig forandring \u2013 og n\u00e6rmest umulig \u00e5 fange i en strikt definisjon.<\/p>\n

Det var lettere \u00e5 si hva jazz ikke<\/em> var. Eller ikke \u00e5 si noe i det hele tatt! Men mer om det i morgen.<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

Er jazzen f\u00f8dt i New Orleans eller Chicago? I Storyville eller i South Side? Og hva har det med flatulens \u00e5 gj\u00f8re?<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":25768,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[803,7,805],"tags":[943,944,942,679,624,941,817,945],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25765"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=25765"}],"version-history":[{"count":6,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25765\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":26018,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/25765\/revisions\/26018"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/25768"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=25765"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=25765"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=25765"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}