When it’s late in the evening, and I’m on my knees \u2026<\/p>\n
Det skulle g\u00e5 noen ti\u00e5r ut i karrieren f\u00f8r Kevin Roosevelt Moore<\/strong> (66) og Henry St. Clair Fredericks<\/strong> (75; f\u00f8dt 17. mai 1942) fant hverandre. I det herrens \u00e5r 2017 har Keb’ Mo’ og Taj Mahal blitt til TajMo.<\/p>\n De spiller mest blues, av typen du kan lese ut av ingressen. Det er hjerte og smerte s\u00e5 det holder, akkurat s\u00e5nn som denne typen blues skal l\u00e5te. Am I wrong, holding onto you so tight<\/em>. Men sammen er de mye mer enn streit blues. Tidvis spiller de tiln\u00e6rma pop, stilig soul, og ja \u2014 noe som ligner disco. Rock me to my soul<\/em> \u2014 oh yes, indeed!<\/p>\n Og for et band de har med seg, inkludert trompet og saksofon \u2014 og det er et og annet med ferme, svarte kordamer. Det oser sexy<\/em> av dem \u2014 og jeg nekter \u00e5 bli tatt i noen kvinnesaks-greier i denne sammenheng, idet jeg viser til g\u00e5rsdagens anmeldelse av Sondre Justad<\/a>, skrevet av en av Fireflates mange dyktige, unge kvinnelige journalister.<\/p>\n P\u00e5 samme vis som jazz-puristene aldri g\u00e5r lei av \u00e5 sp\u00f8rre \u00abmen er’e jazz?\u00bb vil nok blues-puristene i m\u00f8te med TajMo sp\u00f8rre \u00abmen er’e blues?\u00bb Det gir jeg jamnt blaffen i, for \u00e5 v\u00e6re \u00e6rlig. Vi snakker kort og godt soul power<\/em>! Midtveis tilegna de en av l\u00e5tene til endene som vaka rundt hotellrommet tidlig p\u00e5 morran. Musikk med et bredt smil om munnen!<\/p>\n Dette var en glitrende forestilling, framf\u00f8rt i like glitrende omgivelser. Jeg kan faktisk ikke huske \u00e5 ha opplevd Romsdalsmuseet<\/strong> i en s\u00e5 til de grader glitrende fasong.<\/p>\n