{"id":25932,"date":"2017-07-20T22:05:01","date_gmt":"2017-07-20T20:05:01","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=25932"},"modified":"2017-07-21T20:53:56","modified_gmt":"2017-07-21T18:53:56","slug":"de-gamle-er-eldst","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2017\/07\/20\/de-gamle-er-eldst\/","title":{"rendered":"De gamle er eldst"},"content":{"rendered":"

Trompeterne Tomasz Stanko, fra Polen, og italienske Enrico Rava, er to legendariske, europeiske musikere, som man ble kjent med p\u00e5 tidlig 60-tall.<\/p>\n

Stanko med sin polske jazz, blant annet med og av pianisten og komponisten Krzysztof Komeda<\/strong>, og Enrico Rava<\/strong>, som startet som trombonist, men byttet til trompet n\u00e5r han hadde h\u00f8rt Miles Davis. F\u00f8rste gangen man h\u00f8rte Rava utenfor hjemlandet var som medlem av Gato Barbieris italienske kvintett p\u00e5 midten av sekstitallet. Han flyttet til New York i 1967, og ble medlem av Steve Lacys band. Der spilte han blant annet med blant andre Carla Bley, Jeanne Lee, Paul Motian, Lee Konitz og Roswell Rudd.<\/p>\n

P\u00e5 s\u00f8tti- og \u00e5ttitallet arbeidet han med Pat Metheny, Michel Petrucciani, John Abercrombie, Joe Henderson, Richard Galliano, Miroslav Vitou\u0161, Joe Lovano, Gil Evans og Cecil Taylor.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Enrico Rava. Foto: Jan Granlie.<\/figcaption><\/figure>\n

Sammen med landsmannen, trompetisten Paolo Fresu, spilte Rava inn fire plater som var inspirert henholdsvis av Bix Beiderbecke, Louis Armstrong, Chet Baker, og Miles Davis (\u00abBix\u00bb, \u00abPop\u00bb, \u00abShades of Chet\u00bb, \u00abPlay Miles Davis\u00bb). Ogs\u00e5 verdt \u00e5 merke seg er albumene \u00abRava, L’Opera Va’\u00bb og \u00abCarmen\u00bb, som er hans egne fortolkninger av operaarier og ouverturer. I 2001 dannet han en ny kvintett sammen med pianisten Stefano Bollani. Han turnerte ogs\u00e5 i 2001 med Gato Barbieri og Aldo Romano. I trioen Europeans spilte han sammen med den tyske bassisten Eberhard Weber og den sveitsiske perkusjonisten Reto Weber. I 2002 mottok han den danske Jazzpar Prize.<\/p>\n

Tomasz Sta\u0144ko dukket opp tidlig p\u00e5 sekstitallet sammen med pianisten Adam Makowicz i bandet Jazz Darlings. Senere samarbeidet han med pianisten Krzysztof Komeda, blant annet p\u00e5 albumet \u00abAstigmatic\u00bb fra sekstitallet. I 1968 dannet han en kvintett som med Zbigniew Seifert p\u00e5 fiolin og altosaksofon, og i 1975 startet han et band med landsmannen pianisten Adam Makowicz.<\/p>\n

Sta\u0144ko har siden etablert et rykte som en europeisk jazzstorhet, ikke bare i polsk jazz , men ogs\u00e5 p\u00e5 verdensplan, og har jobbet med musikere som Jack DeJohnette, Dave Holland, Reggie Workman, Lester Bowie, David Murray, Manu Katche og Chico Freeman. I 1984 var han medlem av Cecil Taylors Big Band.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Tomasz Stanko. Foto: Jan Granlie.<\/figcaption><\/figure>\n

De senere \u00e5rene har begge trompeterne v\u00e6rt aktive med flere innspillinger p\u00e5 ECM, og i f\u00f8lge informert hold, s\u00e5 har hele turneen de n\u00e5 er ute p\u00e5 blitt tatt opp, s\u00e5 vi kan sannsynligvis forvente en utgivelse p\u00e5 det tyske selskapet etterhvert.<\/p>\n

Med seg i bandet har de med den glitrende, italienske pianisten Giovanni Guidi<\/strong>, som ogs\u00e5 har noen ECM-utgivelser p\u00e5 nakken, og som er i ferd med \u00e5 bygge seg opp en stor karriere i hjemlandet. P\u00e5 bass og trommer hadde de med seg de to amerikanerne Gerald Cleaver<\/strong> p\u00e5 trommer og Dezron Douglas<\/strong> p\u00e5 bass. Cleaver kjenner vi godt fra f\u00f8r med mange spennende prosjekter, mens Douglas er helt ukjent for meg.<\/p>\n

Det startet tett og fint, og jeg har en mistanke om at dette egentlig var Ravas band, med Stanko som gjest. Fordi musikken var mye mer typisk Rava enn Stanko. De to \u00abeldre herrene\u00bb i front s\u00e5 ut til \u00e5 kose seg glugg ihjel p\u00e5 scenen. Stanko ruslet litt rundt med sin trompet, mens Rava stort sett holdt seg p\u00e5 plassen sin, med unntak av under en pianosolo, hvor han lente seg over pianoet og studerte Guidis spill.<\/p>\n

Det er lenge siden jeg har h\u00f8rt de to trompeterne s\u00e5pass opplagte som denne kvelden. Mye av Ravas musikk er relativt \u00abpop\u00bb-aktig. Med det mener jeg at musikken er lettfattelig og lett \u00e5 like. Men den som imponerer mest er likevel pianist Guidi. Fra hans relativt neddempede og introverte ECM-innspillinger, var han denne kvelden virkelig p\u00e5 hugget. Og det svingte storligen hele veien.<\/p>\n

Jeg h\u00f8rte han for noen f\u00e5 uker siden, sammen med blant annet den danske pianisten Alexander Hawkins og den s\u00f8r-afrikanske trommeslager Louis Moholo-Moholo, hvor de spilte l\u00e5ter fra det s\u00f8r-afrikanske bandet Blue Notes. Og det var da jeg virkelig fikk sansen for den unge pianisten. Og han fortsatte \u00e5 imponere i kveld. Og sammen med de fire andre musikerne skapte han en str\u00e5lende kveld i Teatret V\u00e5rt.<\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>