{"id":27295,"date":"2018-07-18T12:30:09","date_gmt":"2018-07-18T10:30:09","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27295"},"modified":"2018-07-18T15:56:04","modified_gmt":"2018-07-18T13:56:04","slug":"jazztipendiatene-kvitterte-i-maxximalistisk-stil","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/18\/jazztipendiatene-kvitterte-i-maxximalistisk-stil\/","title":{"rendered":"JazZtipendiatene kvitterte i MaxXimalistisk stil!"},"content":{"rendered":"

Det var duket for et grandiost musikalsk gilde i anledning kveldens konsert med The MaxX (M\u00e6ks-eks) og Trondheim Jazzorkester.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

I \u00e5r som de to foreg\u00e5ende \u00e5rene har jeg hatt gleden av \u00e5 dekke JazZtipendiatenes bestillingsverk, som begge var ganske s\u00e5 spektakul\u00e6re. The MaxX og TJO var intet unntak, og f\u00f8yde seg inn i rekken av store og gjennomarrangerte verk. Men hva den r\u00f8de tr\u00e5den var, om den i det hele tatt finnes, og var den r\u00f8d om den fantes?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trondheim Jazzorkester & The MaXx. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Kanskje farger er noe helt annet i det universet, og kanskje er tr\u00e5d et konsept som ikke lar seg oversette der. Kanskje vi heller snakker om et vevet teppe? Hvis s\u00e5 er tilfelle, s\u00e5 er Bayeux gjort meget forlegen, for her er b\u00e5de langt og intrikat.<\/p>\n

Verket starter med at vokalist Mia Marlen Berg over et freskt groovende underlag presenterer ensemblet hver for seg, i kabaret skr\u00e5strek gamesj\u00e5v-stil, og la til absurdistiske og fjollete funfacts som \u00abDid you know that the saxophone is forbidden i Germany?\u00bb. Det m\u00e5tte jeg faktisk google da jeg kom til redaksjonen, og det viser seg at kabaret-assosiasjonen ikke var helt p\u00e5 b\u00e6rtur, men den stoppet p\u00e5 en m\u00e5te der.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trondheim Jazzorkester and The MaXx\/Anja Lauvdal. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Det var for \u00f8vrig tilfelle med alle klare referanser jeg fornemmet. De ble p\u00e5begynt, men aldri avsluttet, eller utbrodert. N\u00e5r det er sagt, s\u00e5 beh\u00f8ver jo ikke musikk, og heller ikke dette bestillingsverket, \u00e5 ha line\u00e6r utvikling. Den slags trangsynte fordommer holder jeg meg for god for. Likevel, p\u00e5 tross av at musikerne tenderer til \u00e5 veksle inn og ut av forskjellige musikalske gir, og det med aller st\u00f8rste selvf\u00f8lgelighet og fingerspitzgef\u00fchl, klarer jeg ikke helt \u00e5 se enkeltbitene som en del av helheten.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trondheim Jazzorkester & The MaXx\/Rasmussen, Berg, J\u00e4rmyr, Johansson. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Dette verket, som meg bekjent aldri ble presentert ved navn, er derimot fullt av musikalske avstikkere. Kriker og kroker hvor de f\u00e5r utforske all slags id\u00e9er, som for \u00f8vrig ringer en bjelle til fjor\u00e5rets uttalelse fra bandet. Da betegnet de bandet som \u00aben arena med en god ventil \u00e5 g\u00e5 bananas via, hvorp\u00e5 musikken fortsetter \u00e5 vokse og vokse.\u00bb Digresjon p\u00e5 digresjon. Kanskje det er meg det er noe feil med? At jeg ikke tar referansene? Jeg h\u00f8rer etter hvert noe om \u00abBaby Boom\u00bb. Har det noe med krigen \u00e5 gj\u00f8re likevel? F\u00f8r og etter?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trondheim Jazzorkester & The MaXx. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Hva soloer ang\u00e5r vil jeg gjerne trekke frem to interessante tilfeller. Toorell og H\u00e4ngsel som havnet i en opphetet diskusjon i ei stille bakgate, p\u00e5 sine respektive instrumenter, f\u00f8r de plutselig ramlet inn i en balkanfest som br\u00e5tt ble avsluttet. Noe senere ble vi vitne til et basketak mellom M\u00f8ster og Johansson, i hva jeg vil kalle den mest progf\u00f8nkete l\u00e5ta som jeg i mangel p\u00e5 bedre informasjon vil kalle \u00abTaxi\u00bb. Vi m\u00e5 heller ikke glemme de jazzetiske krumspringene Mette Rasmussen foretar i sine tre soloer, hva hun ikke kan gj\u00f8re med et horn!<\/p>\n

\"Mette<\/a>
Mette Rasmussen med The MaXx\/Mette Rasmussen. Foto: Kjetil Valstadsve<\/figcaption><\/figure>\n

Tematikk til side: Vi f\u00e5r h\u00f8re uhyre komplekse arr, radbrekkende soloer fra nesten samtlige p\u00e5 scenen, deriblant Mette Rasmussen p\u00e5 altsax, Kjetil M\u00f8ster p\u00e5 tenorsax, Petter Kraft p\u00e5 gitar og tenorsax, Petter H\u00e4ngsel p\u00e5 trombone, Anton Toorell p\u00e5 gitar, Tomas J\u00e4rmyr p\u00e5 scenen, av de som ikke allerede er nevnt. Alltid st\u00f8dige Mathis Kleppen leverte sterkt p\u00e5 elbass, og b\u00e5de Anja Lauvdal og Oscar Gr\u00f6nberg trakterte sine synther med eksellense. Ei m\u00e5 vi heller glemme et skikket lyd- og lysdesign av henholdsvis Tor Breivik og Jan Erik Holto.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Trondheim Jazzorkester & The MaXx\/Thomas Johansson. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Her er s\u00e5 mange lag av interne vitser, referanser og anekdoter at en ikke kan skille den ene fra den andre, og dermed har det blitt arret ut til en elevenette-bukett med noen av v\u00e5re sprekeste jazz-og-omegn-musikere. Hvem har vel ikke lengtet etter \u00e5 f\u00e5 alt vi ellers m\u00e5 barbere vekk, ut av systemet? Vi kan med trygghet kalle dette et velkvittert bestillingsverk fra \u00e5rets JazZtipendiater. Det formelig sprutet av overskudd!<\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>