{"id":27539,"date":"2018-07-19T11:34:11","date_gmt":"2018-07-19T09:34:11","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=27539"},"modified":"2018-07-19T13:41:33","modified_gmt":"2018-07-19T11:41:33","slug":"how-soon-is-rrnow","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2018\/07\/19\/how-soon-is-rrnow\/","title":{"rendered":"How soon is R+R=NOW"},"content":{"rendered":"

Det var et overraskende godt oppm\u00f8te p\u00e5 onsdagens klubbkveld p\u00e5 Teatret V\u00e5rt. Overraskende musikk var det ogs\u00e5! Selv for en blasert musikkviter.<\/strong><\/p>\n

<\/p>\n

Konferansier Arne Torvik minnet oss ved konsertens innleding p\u00e5 hva R+R=NOW er tuftet p\u00e5, nemlig Nina Simones uttalelse om at “Kunstnere m\u00e5 reflektere og respondere p\u00e5 sin egen samtid”.<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R=NOW\/Christian Scott. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Sj\u00e5vet fikk en tr\u00f8blete start, da det var problemer med teknikken, men det var jo ingen sak! Glasper hadde ingen skrupler med \u00e5 lage stand-up i mellomtiden. Da vi hadde ledd bort sorgene v\u00e5re fikk vi omsider i gang beatsa.<\/p>\n

Innledningsvis trakterte Christian Scott en trompet som s\u00e5 ut som den hadde v\u00e6rt en runde i t\u00f8rketrommelen. Dette er tydeligvis en greie<\/a>. Han innledet kveldens f\u00f8rste kor med stoisk kulhet og glimret i alle registerets kriker og kroker. Han ble etter en tid etterfulgt av en noen ganger pianosolo fra Robert Glasper, der man noen ganger kunne skimte Oscar Peterson l\u00f8pe over klavituret. Den var som en bekymringsl\u00f8s b\u00e5ttur, med glitrende og uskyldsrent hav p\u00e5 en solskinnsdag. Br\u00e5tt skytes det inn en referanse til Herbie Hancocks \u00abCantaloupe Island\u00bb. (Det m\u00e5 nevnes i samme \u00e5ndedrag at pianist og saksofonist Terrace Martin har produsert Herbie Hancock i det siste.)<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R=NOW\/Robert Glasper. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Den tredje komposisjonen dras i gang av en lett frenetisk og eggende bassolo, traktert av Derrick Hodge, som s\u00e5 blir overlappet av nok en trompetsolo. Denne er av en ganske annen art. Frustrert, vemodig, sint? Lange, manende toner. Tidvis Molv\u00e6resque. Og tidvis f\u00f8lelsen av at det regner p\u00e5 vindusruta med Dido syngende “My tea’s gone cold, I wondering why I got out of bed at all”.<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R NOW\/Terrace Martin. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

S\u00e5 skifter det kort til Massive Attacks “Teardop” som n\u00e6rmeste personlige referanse, med vocodert vokal, I fallende moll-skala.<\/p>\n

“You’ll be on my mind!” synges det. Lengtende. Visper, rider og kantslag som driver.<\/p>\n

Et stykke forbi det igjen, kunne jeg s\u00e5gar \u00f8yne folk som sto og digget til Justin Tyson frijazzede trommesolo. Det er en f\u00f8rste gang for alt, sier de, ogs\u00e5 et frijazzdiggende hiphop-publikum. Som om ikke det var nok, ble det disket opp et vilt beatbox-nummer, signert Taylor McFerrin p\u00e5 elektronikk og vokaltrakt. D\u00e6ven han steiki v\u00e6re, ville vi sagt der jeg kommer fra. Det var nesten ikke til \u00e5 tro!<\/p>\n

“Relax yourself, girl, please settle down,” messet Glasper til meg etterp\u00e5. Jeg ble visst litt revet med. Cover-versjonen av \u00abElectric Relaxation\u00bb b\u00f8tet godt p\u00e5 det, og vi kunne la \u00f8ss flyte med videre p\u00e5 denne t\u00f8mmervandringen som er s\u00e5 s\u00f8ml\u00f8st sammensatt. En musikalsk mosaikk av feltopptak (av blant annet Nina Simone), synthbass, modale harmonier i groove med vocoderloop.<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R=NOW\/. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

En bassolo Thundercat hadde misunt, kanskje? Minst 5 minutter lang og med en virtuositet som fjetret publikum. Pr\u00f8vde han \u00e5 se hvor lenge vi kunne holde ut? Mot slutten dro han p\u00e5 med slapping, og da folk omsider hoiet for det, fikk vi i gang litt 80-talls marimba-hooks og deretter en vill og hesblesende altsaxsolo.<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R=NOW. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

Resten av konserten besto av 1 del funkfusion, 2 deler jazz,  2 deler hiphop, 1 del forvellede 80-tallssynthlyder, en spiseskje rikosjetterende trommesolo. Samtlige ingredienser vendt inn med en hel masse kj\u00e6rlighet og s\u00e5 stekt i 90 minutter p\u00e5 h\u00f8y varme.<\/p>\n

Ekte.<\/p>\n

\"\"<\/a>
R+R=NOW. Foto: Ruben Olsen L\u00e6rk<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>