![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-ons-YODOK-III-RubenOlsen-DSC02472-20180718.jpg\")
<\/a>Det \u00e5pner med knallharde trommer fra Tomas J\u00e4rmyr, og vi tenker at det ikke er tilfeldig at han har overtatt trommestolen i Motorpsycho. Gitaren til belgiske Dirk Serries kommer truende smygende. R\u00f8yken omslutter de tre danserne som ligger i en haug p\u00e5 gulvet, og jeg tenker:<\/p>\n
DOMMEDAG!<\/p>\n De ligger p\u00e5 gulvet foran scenen sammen med fem sakkosekker, som de starter \u00e5 rulle seg rundt med. Musikken bygger seg opp. Det er rock av heftigste merke, og jeg tenker at om Yodok III hadde spilt alene, ville de passet perfekt p\u00e5 Punkt-festivalen i Kristiansand.<\/p>\n Lysdesignet skifter hele tiden, og er tredimensjonal. Lysdesigneren Ingrid Skanke H\u00f8s\u00f8ien lager en stemning med lyset som gj\u00f8r opplevelsen av dommedag komplett. Men nusikken alene blir kanskje litt stillest\u00e5ende. Det er tung elektronika, med J\u00e4rmyrs trommer som hovedelement. Kristoffer Los eufonium og tuba kommer inn og legger et enda dystrere skj\u00e6r over det hele, og Serries gitar hyler.<\/p>\n Men s\u00e5 vokser musikken. Jeg f\u00f8ler det langt inn i ryggmargen. Og man kan f\u00f8le at planeten blir inntatt av utenomjordiske vesener og en horde ufoer. Vi er inne i Motorpsycho-avdelingen, n\u00e5r de tr\u00f8kker mest p\u00e5, og vi bare venter p\u00e5 eksplosjonen. Danserne beveger seg rastl\u00f8st rundt foran scenen og pr\u00f8ver n\u00e6rmest \u00e5 komme seg unna lysene fra ufoene. Kristoffer Los tuba sender ut et “viktig melding, lytt til radio”-signal. Og s\u00e5 smeller det, og verden g\u00e5r i knas.<\/p>\n S\u00e5 blir det stille, men ikke lenge, men lenge nok til at vi som sitter “p\u00e5 utsiden” og betrakter dette scenariet f\u00e5r en mulighet til \u00e5 trekke pusten.<\/p>\n Og plutselig kommer kavaleriet masjerende inn. Med J\u00e4rmyrs trommemarsj f\u00e5r vi p\u00e5 mange m\u00e5ter et h\u00e5p om at ikke alt har g\u00e5tt til helevete, og at det fremdeles finnes h\u00e5p. En av danserne r\u00f8rer p\u00e5 seg, og reiser seg opp. Som var hun den eneste som hadde overlevd dommedag. Hun ser seg rundt, og ser at hun er alene, og danser vakkert rundt som p\u00e5 leting etter de andre, mulige jordboerne.<\/p>\n Etter hvert utvikler musikken seg igjen, de andre musikerne kommer inn, og musikken vokser. Det finnes et h\u00e5p langt der framme. De to andre danserne “v\u00e5kner” og starter \u00e5 bevege seg sakte rundt mellom lyskjeglene. Og det er som ufoene har trukket seg tilbake. De fant vel ut at denne kloden ikke var veldig spennende.<\/p>\n Her er s\u00e5 underligt \u2026 Det er som om de har gjort poeten Sigbj\u00f8rn Obstfelders ord til sine: “Jeg ser, jeg ser \u2026 Jeg er vist kommet p\u00e5 en feil klode!”<\/p>\n Musikken vokser enda en gang, og danserne griper fatt i hver sin saccosekk som de sveiver rundt for \u00e5 fjerne r\u00f8yken fra ruinene som hele tiden str\u00f8mmer ut over dem. Og verdensfreden er nok en gang i ferd med \u00e5 brytes. Saccosekkene veives heftigere og heftigere rundt, som om danserne drev med trening i innend\u00f8rs sleggekast, og vi p\u00e5 f\u00f8rste rad f\u00f8lte oss p\u00e5 ingen m\u00e5te trygge.<\/p>\n Musikken bare vokser. Det blir heftigere og heftigere inne i de fantastiske lyskulissene vi har f\u00e5tt v\u00e6re en del av. Og vi tenker at vi f\u00e5r enda en dommedag. Men s\u00e5 roer det hele seg litt ned igjen, og vi glir sakte inn i slutten.<\/p>\n Man kan oppleve denne forestillingen p\u00e5 mange forskjellige m\u00e5ter. Men det er liten tvil om at mye handler om politikk. Enten den versjonen jeg har valgt, med invasjon fra rommet, eller man kan tenke seg at det er en atomkrig som bryter ut. Og det er det<\/em> som kanskje fascinerer mest med forestillingen. De fleste som var til stede har sin egen oppfattelse av hva man opplevde. Det er nesten som \u00e5 lese en filmatisert bok, man danner seg sine egne bilder, og nesten alltid blir det en nedtur \u00e5 se filmen. Her gikk vi rett inn i “filmen” som var skremmende, usigelig vakker, og t\u00f8ffere enn Dovreekspressen i en vinterstorm.<\/p>\n En fantastisk opplevelse, hvor heftig elektronika (eller st\u00f8yrelatert dronemusikk), kombinert med flott dans, gjorde opplevelsen fullkommen!<\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>