![\"Foto:](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-Fre-TrondheimVoices-Kjetil-Valstadsve-20180720-L1010644.jpg\")
<\/a>Hypersensibelt og overlegent presist i sin minimalisme. En kultus fra et annet univers. Et multivers? \u00c5 v\u00e6re i Teatret V\u00e5rt var som \u00e5 gi nattverd p\u00e5 ei messe med en ekstraterrestrisk og transkronologisk nonneorden. Det er kanskje en grunn til at \u00abFolklore\u00bb ikke ble kuratert til kirka? Stykket har helt udiskutabelt et rituelt preg over seg, og stilistisk sett kunne man kanskje kalt det en slags neogregoriansk superfuturisme? Fremmedord til side: dette var alts\u00e5 et helt uovertruffent mesterverk.<\/p>\n
Det er mange tekniske ting jeg kunne sagt om det vokale, men her er en slik overflod av teknisk bravur og partier hvor detaljrikdommen i nyansene er enorm, tross veldig enkle kompositoriske elementer. Da jeg som \u00f8rlite inhabil improvisasjonsvokalist likevel befinner meg i denne blekka, \u00f8nsker jeg \u00e5 trekke frem f\u00f8lgende:<\/p>\n Bruk av vokaltraktens forskjellige resonansrom var sentrale for \u00e5 frembringe kvaliteter med sterke overtoner, og dermed ogs\u00e5 kvarttonene. B\u00e5de innelukket og \u00e5pen nasalitet var p\u00e5 gang her, men ogs\u00e5 \u00e5pne og luftige kvaliteter. Plutselig dukket det ogs\u00e5 opp multifon toneproduksjon. Og en L-lyd som modifiseres av munnhulen og dermed skaper mikrotonale snacks, og plutselig l\u00e5ter som en orientalsk klarinett. I et annet segment synes jeg br\u00e5tt jeg h\u00f8rer antydning til fase-effekten som oppst\u00e5r i inuittsang, og s\u00e5 en stemt v-lyd med masse luft som er n\u00e6r maskinell. For \u00f8vrig benytter de seg av sm\u00e5 bjeller, en stor gong, mini-cymbaler og klapping.<\/p>\n Som nevnt er de kompositoriske virkemidlene enkle, men kraftfulle. Ideene p\u00e5g\u00e5r over lange strekk, utvikler seg sakte og f\u00e5r lov til \u00e5 st\u00e5 for seg selv f\u00f8r det introduseres nye elementer. Foruten halv- og kvarttonene beveget melodiene seg ofte i skeive, men myke sprang. Det var som nevnt ogs\u00e5 en del kvint\/kvarter av forskjellige st\u00f8rrelser som flyttet seg i parallell. (Antagelig der jeg har gregorianerne fra.) Teksturene vekslet mellom lange og glidende partier og abrupte st\u00f8t, slik at jeg p\u00e5 et punkt assosierte til klassiske verk om krig, for ikke \u00e5 glemme flyalarmer.<\/p>\n Visuelt er virkemidlene like knappe og kraftfulle som de musikalsk-kompositoriske, og tar opp igjen de liturgiske referansene. Backdropen er en hvit og litt kr\u00f8llete tekstil, som av og til blir lyssatt. Enten kaldt og hvitt, gult og varmt, helt m\u00f8rkt, eller med skygger av ut\u00f8verne. Gong-gongen p\u00e5 scenen fungerte noen ganger som en sol, som p\u00e5 et tidspunkt gjennomg\u00e5r en form\u00f8rkelse. En gang blir den r\u00f8d. En annen gang blir hele himmelen gr\u00f8nn. Selv notelysene har en slags visuell funksjon, i all sin utenomjordiske karakter. Notestativet er et slags alter\/bedebenk, og antrekkene sort kjortel, med hvit krage, s\u00f8lvfargede boots, h\u00e5ret i en stam knute bak, og tribal-sminke. Ogs\u00e5 kirseb\u00e6ret, da: stemmegaffel som viktigste hjelpemiddel og religi\u00f8se symbol hengende i kjede rundt halsen.<\/p>\n Denne musikken er b\u00e5de enkel og eksepsjonelt krevende p\u00e5 samme tid. Som lytter blir jeg aldri lei, da transen de har lullet meg inn i og energien de produserer, skaper en uomtvistelig spenning. Tusen takk til alle som har v\u00e6rt med \u00e5 sette dette ut i livet!<\/p>\n P\u00e5 scenen:<\/p>\n Sissel Vera Pettersen, Anita Kaasb\u00f8ll, Tone \u00c5se, Kari Eskild Havenstr\u00f8m, Natali Abrahamsen Garner, Siri Gj\u00e6re, Heidi Skjerve, Torunn S\u00e6vik, Ingrid Lode.<\/p>\n<\/a><\/a>