![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2018\/07\/2018-fre-Kvernberg-RubenOlsen-DSC04422-20182020.jpg\")
<\/a>Det er dette som er b\u00e5de basisen og hemmeligheten til Steamdome. Nok trommer og perkusjonister. Det er ingen hemmelighet at dette er musikk som er sv\u00e6rt rytmebasert, og de tre musikerne som h\u00e5ndterer trommene h\u00f8res ved f\u00f8rste lytte-\u00f8yeblikk som en og samme organisme. Lytter man litt n\u00f8ye etter hvert som konserten skrider hen, oppdager man de overlappende fasettene i rytmeseksjonen.<\/p>\n
N\u00e5r Steamdome i plateform kom ut i fjor var det mange som fikk assosiasjoner til \u00e5 kj\u00f8re tog. Den samme assosiasjonen fikk jeg n\u00e5r jeg h\u00f8rte verket fremf\u00f8rt f\u00f8rste gangen p\u00e5 Moldejazz for to \u00e5r siden.<\/p>\n Etter utallige gjennomlyttinger av platen, og flere konsertopplevelser senere, er jeg ikke n\u00f8dvendigvis uenig i dette, men etter min mening s\u00e5 strekker togreisen seg ikke lengre enn til l\u00e5ta Caterpilar<\/em>. Og om vi skal fortsette med denne metaforen s\u00e5 vil jeg si at dersom Ola Kvernberg er kondukt\u00f8ren (p\u00e5 fele, bratsj og tangenter), er Erik Nylander (trommer og perkusjon) sjefsfyrb\u00f8ter med Martin Windstad (perkusjon) og Olaf Olsen (trommer) som medspillende fyrb\u00f8tere som hiver innp\u00e5 s\u00e5 mye kull de makter.<\/p>\n Lydbildet p\u00e5 Museet er saftigere, dypere, h\u00f8yere og bredere enn jeg har opplevd tidligere. Jeg lurer seri\u00f8st p\u00e5 hva slag sort magi Tor Breivik har utf\u00f8rtdenne kvelden. Vi snakker tross alt om et ekstremt komplekst lydbilde med lag p\u00e5 lag med lyd, framf\u00f8rt p\u00e5 en utescene. Dette er bare helt hinsides fantastisk gjennomf\u00f8rt.<\/p>\n Togturen starter som vanlig med Prologue<\/strong>, men her har det blitt gjort noen grep som ikke skader fremf\u00f8relsen p\u00e5 noen som helst m\u00e5te. Steamdome-kjennere observerer at toget kommer opp i 250 KM\/timen p\u00e5 sv\u00e6rt kort tid. N\u00e5r And Now<\/strong> starter sl\u00e5r jubelen fra publikum tilbake mot Kverberg & Co. Det er ogs\u00e5 her vi stifter bekjentskap med rytmeseksjonen for f\u00f8rste gang. Jeg var spent p\u00e5 om triangelet vil bli bl\u00e5st ut av lydbildet p\u00e5 en utescene – men den gang ei. Trianglet h\u00f8res godt og drukner definitivt ikke i resten av lydbildet. <\/p>\n Toget ruller gjennom varme steinlandskap i et vanvittig tempo – og over ligger fela til Kvernberg og leder tankene v\u00e5re til den togturen vi alle dr\u00f8mmer om \u00e5 f\u00e5 oppleve en gang i livet. Det er en utrolig vakker og nydelig fele vi h\u00f8rer p\u00e5 Museet denne kvelden – veldig r\u00f8rende for \u00e5 si det pent.<\/p>\n Jeg har mer enn en gang v\u00e6rt “inne i lydbildet til Steamdome”, spesielt hva gjelder konsertversjonene. Det jeg opplevde denne kvelden er det mest intense inne-i-lydbildet-opplevelsen s\u00e5 langt. Dette var som \u00e5 v\u00e6re p\u00e5 en god syretrip med rett musikkmiks, vel \u00e5 merke uten syre.<\/p>\n N\u00e5r l\u00e5ta Caterpilar<\/strong> setter i gang, er toget sporet av i h\u00f8y hastighet og vi er langt inne i mer enn ett landskap. Her har vi alt i fra Amazonas jungel til steppelandskapene i Mongolia, til Vest-Afrikas \u00f8rken. Dessuten, hvis du lytter godt nok, vil du oppdage en vestlandsfjord i full vinterstorm. <\/p>\n Med Caterpilar starter den egentlige festen. Herfra tar det helt av, og Nikolai H\u00e6ngsle Eilertsen f\u00e5r virkelig kj\u00f8rt bassen sin, og \u00d8yvind Blomstr\u00f8m fyller p\u00e5 med deilig og aggressiv gitarlyd. De melodi\u00f8se riffene kommer tett, og innimellom hyler gitaren hans av pur glede. Dette er ogs\u00e5 konsertens mest sexy l\u00e5t. V\u00e5tt og r\u00e5tt og deilig. Skal du lage barn, er dette lydsporet du b\u00f8r benytte deg av. Verd \u00e5 merke seg er at lyden p\u00e5 denne l\u00e5ten i kveld virkelig var et niv\u00e5 over det jeg har h\u00f8rt f\u00f8r. Kvernberg sin fele-lyd legger seg som en himmelhvelving p\u00e5 toppen av denne l\u00e5ta.<\/p>\n Jeg mistenker at Kvernbergs favorittl\u00e5t er Black Lemon<\/strong>. Dette er den eneste l\u00e5ten han presenterte ved navn denne kvelden, og vanligvis pleier han \u00e5 kalle den “Svartlamoen”. Etter den heftige avslutningen p\u00e5 Caterpilar er det godt \u00e5 f\u00e5 lov til \u00e5 trekke pusten med de dype og myke orgeltonene til Daniel Buner Formo. Men i god Steamdome-tradisjon s\u00e5 varer ikke pustepausen mer enn knappe minuttet f\u00f8r vi er i gang med en drivende og framoverlent kj\u00f8retur i sommersol langs vestlandsfjordene. Igjen kommer \u00d8yvin Blomstr\u00f8m sin eminente gitarh\u00e5ndtering til sin fulle rett, f\u00f8r kakofonien av lyd og lys igjen str\u00f8mmer over publikum.<\/p>\n Kvernbergs bakgrunn som folkemusiker h\u00f8res godt p\u00e5 Go Up<\/strong>. Dette helt klart l\u00e5ten hvor Eilertsen virkelig f\u00e5r kj\u00f8rt bassen sin, og uten tvil l\u00e5ten med det mest sinnssvake lydbilde jeg fikk ta del i denne kvelden. <\/p>\n Om mange av l\u00e5tene p\u00e5 konserten s\u00e5 langt handlet om togturer og Full Tilt Party, s\u00e5 er Go Up l\u00e5ten som med rette gir oss stemningen man opplever p\u00e5 et hyggelig nachspiel etter en heftig fest.<\/p>\n Og da er vi ved morgengry-l\u00e5ta p\u00e5 denne konserten, Above The Dance, del 1<\/strong>. Her er det mye mykhet og godhet, og ganske vart og forsiktig og snilt i forhold til det vi har v\u00e6rt igjennom tidligere denne kvelden.<\/p>\n Jeg hadde gledet meg veldig til lyden av ananas p\u00e5 Above the Dance, del 2<\/strong>. Det er sykt mykt. Saftig. Lyden av ananas har aldri v\u00e6rt saftigere enn p\u00e5 konserten her i Molde. Og ikke minst sexy n\u00e5r \u00d8yvind Blomstr\u00f8m kj\u00f8rer i gang med pedal steel. Eller – for de som ikke er s\u00e5 opptatt av kj\u00f8nnsdriften sin, s\u00e5 gir l\u00e5ten assosiasjoner til \u00e5 st\u00e5 p\u00e5 en fjelltopp og skueutover. <\/p>\n Enhver konsert med respekt for seg selv m\u00e5 ha med en emosjonell l\u00e5t, som gj\u00f8r deg til et bedre menneske etter \u00e5 ha h\u00f8rt den. Trough the Mantle<\/strong> er en slik l\u00e5t. S\u00e5r. Vakker. Nydelig. Mektig. Sakral. Dette er l\u00e5ten hvor nakkeh\u00e5rene reiser seg og gysningene g\u00e5r gjennom ryggen og helt ut til lillet\u00e6rne. L\u00e5ten er virkelig r\u00f8rende, og det kom noe v\u00e5tt i \u00f8yekroken her.<\/p>\n Etter en emosjonell musikalsk opplevelse er det godt \u00e5 f\u00e5 h\u00f8re Credits<\/strong>. Denne fremf\u00f8relsen er nok noe svakere enn resten av det vi h\u00f8rer denne kvelden. Det er egentlig ikke noe galt med den – men jeg fikk en liten f\u00f8lelse av at alt kruttet var brukt opp tidligere. Dette er jo en l\u00e5t som egentlig er ganske rolig, til tross for at trommer og perkusjon spinner som aldri f\u00f8r. P\u00e5 den annen side kan jeg heller ikke se hva som kunne v\u00e6rt gjort annerledes med l\u00e5ta.<\/p>\n Mitt eneste problem med Steamdome in Concert<\/em> er at Steamdome p\u00e5 plate blir n\u00e6r ubrukelig \u00e5 lytte til de neste ukene. Men det er jo egentlig et luksusproblem.<\/p>\n Steamdome, slik musikken ble framf\u00f8rt denne kvelden, fremkaller bilder i ditt indre sinn. Dette er mesterlig framstilt filmmusikk for b\u00e5de hjerte og sjel. Magikeren med fela bidro virkelig til en sjelsettende opplevelse for de av oss som var der denne kvelden.<\/p>\n <\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a><\/a>