![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/Gregory-Porter-3114.jpg\")
<\/a>Foto: Camilla Gr\u00fcnewald<\/figcaption><\/figure>\n
Den amerikanske l\u00e5tskriveren, skuespilleren og vokalisten Gregory Porter har skapt seg et navn som en av v\u00e5r tids fremste jazzsangere. N\u00e5 er han er meldt p\u00e5 gratishaugen, men f\u00f8r det hele braker l\u00f8s st\u00e5r festivalsjefen der og \u00f8nsker oss velkommen. Konserten med Porter og hans fem manns sterke band er jo \u00e5pningskonserten under \u00e5rets festival, og den godeste Solli kan bringe til torgs en riktig morsom anekdote fra 2015, forrige gang herr Porter gjestet festivalen. Logistikken var mer enn buklete, og det eneste flyet som kunne bringe den kjente vokalisten til Vestlandet og Molde ville lande en time for seint. Solli kastet seg p\u00e5 telefonen til “rutekontoret” til SAS og lurte p\u00e5 om de ikke kunne endre flytida slik at Porter og hans medmusikanter rakk fram i tide. Flyselskapet var vennligheten selv, men gjorde det klart at en endring som dette ville f\u00e5 konsekvenser for hele sommerprogrammet. Mange oppsatte ruter m\u00e5tte f\u00e5 nye tider. Men han skulle se hva han kunne gj\u00f8re, og noen timer seinere ringte han tilbake og meldte at det hele var i boks. Gregory Porter sto p\u00e5 museets scene og Fireflates anmelder Jan Inge Tangen mente den gangen at det var en besn\u00e6rende vakker konsert.<\/p>\n
Gregory Porter anno 2019 er ogs\u00e5 en messe verd. Og dette er dessuten de snertne hodeplaggenes aften. Porter sj\u00f8l, selvf\u00f8lgelig, med sin karakteristiske hodebekledning i den nyskapende kombinasjonen hette og hatt, eller skyggelue om man vil, en innretning som definitivt ikke inviterer til \u00f8yekontakt med artisten. N\u00e5r mannens ansikt ovenikj\u00f8pet er beleiret av et omfangsrikt skjegg, skulle man tro at han \u00f8nsker \u00e5 signalisere en viss distanse til publikum. Men da m\u00e5 man tro om igjen. Porter var virkelig i godlune fra f\u00f8rste strofe, serverte sm\u00e5 og poengterte historier mellom sangene til konsertlydens vellbehag, og i sin aprikosfargede jakke og hvite benkl\u00e6r framst\u00e5r han med en brillefin dose av det meste i grunnen; litt crooner a la Sammy Davis jr og Nat King Cole, blues og gospel i skj\u00f8nn forening, men ogs\u00e5 l\u00e5ter i et mer moderne kostyme, n\u00e6rmere hiphopens stakkato uttrykk, der Porter, som ikke kan lastes for \u00e5 v\u00e6re en spesielt rappfotet herremann, vagger kledelig rundt i rytmenes vold. Han har noe p\u00e5 hjertet og\u00a0 tar noen kantrende skritt til siden, og danser med en svai av smil i munnvikene.<\/p>\n
For denne anmelder er Gregory Porter et nytt, og sv\u00e6rt velbehagelig bekjentskap. Og s\u00e6rlig sangene med de dypeste rift av gospel falt i smak hos undertegnede. Og joda, Porter er s\u00e5 definitivt ikke p\u00e5 bortebane n\u00e5r sangene er mer hissende heller, men den rolige, nesten kontemplerende Porter er bedre enn den fanfariske, mer karnevalistiske varianten, etter v\u00e5r mening. Men uansett om Porter formidler sine egne komposisjoner eller foredrar fra den Den store jazzsangboka, er alltid den vokale prestasjonen et markl\u00f8ft av de sjeldne.<\/p>\n
Porter har n\u00e5dd en posisjon der han \u00e5penbart kan velge musikanter fra \u00f8verste hylle. Dette er virkelig de festlige hatters aften, Porter sj\u00f8l er allerede nevnt, men de \u00f8vrige musikanter sto ikke mye tilbake hva hodeplagg angjelder. Pianisten hadde sixpence, bassisten, trommisen og organisten snertne capser og saxofonisten en s\u00e6rdeles fjong strikkelue som g\u00e5r Jack Nicholsons variant i Gj\u00f8keredet en h\u00f8y gang. Konserten ga rom for rikelige instrumentalpartier der s\u00e6rlig saksofonisten serverte soli som dvelende bl\u00f8te brenninger over langgrunt vann. Pianisten la inn strofer fra en Bob Marley-sang i en av sine soli og bassisten bakte inn b\u00e5de “Smoke on the water” og “Come together” i noen virkelig frapperende instrumentalpartier.<\/p>\n
Den doble grammy-vinneren Porter er en publikumsfrier av format og inviterte til allsang under “You can join my band”. Folk lot seg ikke be to ganger.<\/p>\n
Etter at Gregory Porter delte scene med KORK og Solveig Slettahjell under en konsert i operaen i 2012 har den bastante baritonen fra USA, med den rike, luftige stemmen, lagt sin elsk p\u00e5 v\u00e5rt hustrige land. Og Porter kunne selvf\u00f8lgelig ikke unnlate \u00e5 gi en undrende kommentar til den norske sommeren slik den fortoner seg akkurat n\u00e5 her p\u00e5 vestlandet, med regnsip og lavtrykk overalt.<\/p>\n
Gregory Porter og bandet spiller musikk som har l\u00e5st kjevene rundt den tradisjonsbundne musikkarven. Han st\u00e5r i dyp gjeld til mange. Hele ensemblet patruljerer grensa mellom jazz og popul\u00e6rmusikk og smiler blidt og billigende til all musikk som fanger inn det pur melodiske. Men noen ganger underveis i konserten griper vi oss \u00e5 tenke at disse gutta spiller som en doktoravhandling, doserende i egen fortreffelighet. Men det er en skarpsindig musikalsk allvitenhet i bunn her, og derfor blir det aldri kjedelig, bare litt traust dann og vann. Litt som n\u00e5r musikalske klisjeer draperes som substans.<\/p>\n
Men, la n\u00e5 dette pirk ligge. Gregory Porter bekreftet med mandagens \u00e5pningskonsert at han er h\u00f8yt i toppen der han skinner sammen med den blanke stjerne.<\/p>\n
Gregory Porter m\/band
\nBj\u00f8rnsonhuset, mandag
\nNesten fullsatt.<\/p>\n
[gs-fb-comments]<\/p>\n
<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"
Det bl\u00e5skimrende lyset sildrer r\u00f8ykvirvlende og kjegleformet nedover en tom scene. Bassen ligger i stabilt sideleie. Helt til h\u00f8yre, flygelet, gapende i all sin lakkblanke skrud. Et ur\u00f8rt mikrofonstativ kneiser […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":28741,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1209,6,964],"tags":[656],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28608"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=28608"}],"version-history":[{"count":10,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28608\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":29018,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/28608\/revisions\/29018"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/28741"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=28608"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=28608"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=28608"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}