En ting som i hvert fall er sikkert er at det er ingen andre som kan forst\u00e5 det… Vi kan bli fortalt om det, ja, og vi kan bli fascinert av det. Men vi kan aldri komme i n\u00e6rheten av \u00e5 forst\u00e5 det. Det gj\u00f8r bare hver enkelt for seg selv. Det er der n\u00e5r man trenger det, men man trenger ikke bry seg. Det er lett \u00e5 b\u00e6re, lett \u00e5 legge igjen, men er trofast uansett. Det finnes der alltid, og det finnes aldri.<\/em><\/p>\n Det er lett \u00e5 f\u00f8lge denne tr\u00e5den gjennom verket, i alle fall i starten. Hulb\u00e6kmo virker \u00e5 bygge det hele opp med enkle virkemidler<\/em>, p\u00e5 et grunnlag av fine sm\u00e5 tema, enkle, nesten naivistiske tekster og snurrige ordleker. Tekstene handler blant annet om \u00e5 komme tilbake, om \u00e5 gj\u00f8re ting p\u00e5 en stille m\u00e5te, og om at tiden er inne<\/em>. Now’s the time, alts\u00e5. (Jeg liker \u00e5 se for meg Hulb\u00e6kmo ytre et stille “faen” under Hoems \u00e5pningstale<\/a>.)<\/p>\n Det er lett \u00e5 forestille seg at Skumringsbarda er et sted i skogen, og der er det mye som er skummelt, men det er ogs\u00e5 noen venner der. I verkets \u00e5nd av enkelhet vil jeg oppsummere det hele p\u00e5 enkleste vis med at det er et fint og spennende motiv, og at musikken er veldig fin.<\/p>\n Hulb\u00e6kmo gj\u00f8r aktiv bruk av noe som flere musikere p\u00e5 jazzen kunne vurdert, nemlig stillheten. Stykket har et langt parti uten lyd, med dans. Det starter p\u00e5 galleriet, der Hulb\u00e6kmo selv betjener kirkeorgelet. Driftige sjeler har latt det bli lyssetting i Guds hus, og lagt et skyggespill av danser og organist nedover veggene i kirken. I total stillhet kommer s\u00e5 danseren ned midtgangen \u2013 uten noe kostyme, med enkle bevegelser. Alt er fint og enkelt, kanskje for \u00e5 gi oss rom til \u00e5 lage v\u00e5re egne assosiasjoner.<\/p>\n Trondheim Jazzorkester gj\u00f8r det de kan best, som er \u00e5 v\u00e6re fantastiske, og formidler stemningen som verket fortjener. Med s\u00e5 mye romklang er det lett \u00e5 havne i den nordiske klang- og t\u00e5kejazzmyra, men jeg synes Hulb\u00e6kmo styrer greit unna denne fella. Det blir aldri selvopptatt kontemplativt og h\u00f8ytidelig, det kommer alltid en ny vending eller en spretten vri. Jeg tror og h\u00e5per at denne generasjonen musikere rett og slett har kommet seg forbi dette stadiet.<\/p>\n Det han ogs\u00e5 styrer unna, dessverre, er \u00e5 ro det hele i land. Jeg tror kanskje dette ville v\u00e6rt enda bedre med en enklere struktur der man kunne oppfattet en klar begynnelse, midt og slutt, ved f\u00f8rste gjennomh\u00f8ring. Og vi var<\/em> ca. der, s\u00e5nn litt over halvveis uti, syntes jeg.<\/p>\n Hadde det sluttet der, s\u00e5 hadde jeg kanskje tenkt at, OK, det var litt<\/em> kort for et bestillingsverk, kanskje, men det var jo veldig, veldig bra!<\/p>\n Men det kommer alts\u00e5 en del partier til, og flere ganger tar jeg meg i \u00e5 tenke at dette er en fin og naturlig avslutning, akkurat i det vokalist Harald Relling Nielsen<\/strong>, fremragende p\u00e5 flere m\u00e5ter, stemmer i p\u00e5 nytt.<\/p>\n Dette er s\u00e5 klart forskjellen p\u00e5 en som har hatt denne sinnrike konstruksjonen i hodet i et \u00e5r, og en som meg, som h\u00f8rer det for f\u00f8rste gang. Men tenk om strukturen hadde v\u00e6rt like enkel som de enkle byggeklossene som jeg likte s\u00e5 godt \u2013 de fine tekstene og de enkle temaene \u2013 hvordan hadde det v\u00e6rt? Ganske fint, tror jeg. Dette kan ogs\u00e5 v\u00e6re forskjellen p\u00e5 en musiker som Alf Hulb\u00e6kmo og en forsoffen lekemusikkskribent som undertegnede. (Alt er subjektivt \u2013 synes jeg da.)<\/p>\n Men om man synker inn i det og bare lar de forskjellige partiene komme og g\u00e5 som de vil, f\u00e5r man ogs\u00e5 en stor lytteropplevelse ut av det. Men jeg synes likevel den naturlige<\/em> avslutningen mangler \u2013 eller i alle fall at den kom p\u00e5 feil sted.<\/p>\n St\u00e5ende applaus har vel aldri f\u00f8ltes s\u00e5 riktig som etter en og en halv time passiv sittende benkpress i kjerka, men det var ogs\u00e5 vel fortjent. <\/p>\n Det er ingen bilder i dette galleriet.<\/strong><\/p><\/div><\/div>![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/RubenOlsen-JazZtipendiat-TJO-AlfHulbaekmo-DSC03321-20191717-1024x683.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/RubenOlsen-JazZtipendiat-TJO-AlfHulbaekmo-DSC03350-20191717-1024x762.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/RubenOlsen-JazZtipendiat-TJO-AlfHulbaekmo-DSC03379-20191717-1024x907.jpg\")
![\"\"](\"https:\/\/fireflate.no\/wp-content\/uploads\/2019\/07\/RubenOlsen-JazZtipendiat-TJO-AlfHulbaekmo-DSC03356-20191717-1024x701.jpg\")