{"id":30312,"date":"2020-07-13T22:12:45","date_gmt":"2020-07-13T20:12:45","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=30312"},"modified":"2020-07-14T13:01:13","modified_gmt":"2020-07-14T11:01:13","slug":"mimremagi-med-andersen","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2020\/07\/13\/mimremagi-med-andersen\/","title":{"rendered":"Mimremagi med Andersen"},"content":{"rendered":"

I fysisk forstand var det helt sikkert minst to meter mellom musikantene i Arild Andersen Group under \u00e5pningskonserten i Bj\u00f8rnsonhuset i g\u00e5r ettermiddag. Men i melodisk forstand var det den heteste omfavnelse. Sjefen sj\u00f8l p\u00e5 bass, Marius Neset p\u00e5 saksofon, Helge Lien p\u00e5 piano og H\u00e5kon Mj\u00e5set Johansen ved trommene var spillek\u00e5te s\u00e5 det forslo etter lang tids musikalsk karantene. Og da Karin Krog entret scenen s\u00e5nn omtrent midtveis i konserten, og vadefuglaktig forsiktig tok plass foran mikrofonen kuperte hun ingenlunde den fantastiske opplevelsen som s\u00e5 langt allerede var bekreftet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Arild Andersen. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Ingenting er alts\u00e5 som det b\u00f8r v\u00e6re n\u00e5r dette hersens viruset fortsatt grasserer. Derfor er det ekstra hyggelig \u00e5 meddele at konserten som sparket i gang \u00e5rets seksti\u00e5rs-jubilerende Moldejazz ble en begivenhet direkte befordrende for sinnets glede. Har du, som undertegnede, l\u00f8st medlemskap i foreningen for melodisk jazz i finfilte arrangementer var m\u00f8tet med Arild Andersen Group den pureste gefundenes fressen. Konserten ble en praktfull musikalsk defilering av Andersens spenn over femti \u00e5r med musisering fra en scene p\u00e5 Moldejazz.<\/p>\n

Men la oss ta det fra begynnelsen. Andersen var ikke bombastisk, men mente at nettopp denne konserten godt kunne v\u00e6re hans femtiende opptreden i Molde. Et jubileum i seg selv, alts\u00e5. S\u00e5 skal det v\u00e6re sagt at Andersen er en betydelig bedre musiker enn forteller, men hans anekdotiske og sm\u00e5tt humoristiske verbale drypp mellom l\u00e5tene fungerte fint p\u00e5 en kveld hvor nettopp mimringens magi skulle spille hovedrollen. <\/p>\n

\"\"<\/a>
Marius Neset. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Og hva kan sies om disse musikerne som ikke allerede er blitt sagt. Andersens vidunderlige syngende, melodiske tone ligger under hele veien, noen ganger br\u00e5, n\u00e6rmest plektrende, andre ganger som oppst\u00f8t av et voldsomt buldreri, for s\u00e5 \u00e5 endre karakter fullstendig til noe andebysk kvekkende, men alts\u00e5 f\u00f8rst og fremst denne vakre melodi\u00f8se brummingen som den pureste gastronomi for \u00f8regangene. Og trommis Mj\u00e5set Johansen er en trollmann med trommestikkene, noen ganger vispende i varlige skyv over trommeskinnet, andre ganger eksploderende i et voldsomt spetakkel, som et skybrudd av lyd som der og da hudfletter jorden. Saksofonist Marius Neset, vekslende mellom sopran- og tenor-sax, med dette str\u00f8k av noe coltranesque i tenorspillet sitt, huggende toner blandet med disse luftige melodilinjer som sender deg lukt opp i himmelens avdeling for flukt og ekstase. En himmelvendt blanding av fanfarisk fnyseri og melodiske mandler i gr\u00f8ten. Og s\u00e5, ikke \u00e5 forglemme, pianisten Helge Lien s\u00e5 insisterende til stede han ogs\u00e5, med fingre stundom taslende over tangentene – som bedrev han et slags musikalsk tafseri – andre ganger krafsende med voldsom kraft i klaviaturet, med hendene som reptiler p\u00e5 jakt etter et bytte.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Helge Lien. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Det blir simpelthen vakker musikk av slikt. Denne anmelder er ikke godt nok bevandret i Arild Andersen katalog til \u00e5 ramse opp sangene som ble spilt denne uforglemmelige kveld. Men s\u00e5 er da dette heller ikke kvelden for l\u00e5t-leksikalske oppramsinger. Flere l\u00e5ter fra Masqualero sto i hvert fall p\u00e5 programmet, og generelt var det nok 80-tallet som fikk den st\u00f8rste oppmerksomheten. Og apropos 80-tallet; Herr Andersen var naturligvis present under den legendariske nattkonserten med Miles Davis i ’84, og skjebnen ville det slik at han havnet p\u00e5 samme fly som Miles og bandet fra Molde til Oslo. Men flyet m\u00e5tte mellomlande i \u00c5lesund og Andersen fikk sitt epifaniske n\u00e6r-Miles \u00f8yeblikk p\u00e5 Vigra flyplass. Faktisk, if\u00f8lge Andersen – temmelig n\u00f8yaktig i \u00e9n meters avstand – alts\u00e5 mellom Miles og Arild,  og det helt uten smittevernregime.<\/p>\n

Og hva skal vi s\u00e5 si om Karin Krog, \u00e5rets Artist in Residence? Hun kom til syne i en flammer\u00f8d kjole omtrentlig halvveis i konserten og startet med den emblematiske hymnen “Break of Day in Molde”. Noen fuglelyder gjenlyder over scene og sal, slike som fyller himmelen n\u00e5r de f\u00f8rste streif av demring finter natten vekk. Hun runder av med Frank Fosters “Shiny Stockings” med Krogs karakteristiske stemme over en n\u00e6rmest telepatisk tiln\u00e6rming mellom bass og piano. Til slutt kommer “Don’t get Scared” som Stan Getz og The Swedish All-Sars skrev helt tilbake i 1951, og som Krog selv fremf\u00f8rte ti \u00e5r senere p\u00e5 den aller f\u00f8rste moldejazzen. Vi gleder ogs\u00e5 til fortsettelsen.<\/p>\n

\"\"<\/a>
H\u00e5kon Mj\u00e5set Johansen. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Men f\u00f8rst og fremst var det Arild Andersen Group sin kveld.<\/p>\n

 <\/div>\n

 <\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

I fysisk forstand var det helt sikkert minst to meter mellom musikantene i Arild Andersen Group under \u00e5pningskonserten i Bj\u00f8rnsonhuset i g\u00e5r ettermiddag. Men i melodisk forstand var det den […]<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":30358,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1310,6],"tags":[501,14,987],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30312"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30312"}],"version-history":[{"count":14,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30312\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30419,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30312\/revisions\/30419"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/30358"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30312"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30312"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30312"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}