{"id":30390,"date":"2020-07-14T13:30:00","date_gmt":"2020-07-14T11:30:00","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=30390"},"modified":"2020-07-14T15:20:17","modified_gmt":"2020-07-14T13:20:17","slug":"reser-du-mycket-nej","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2020\/07\/14\/reser-du-mycket-nej\/","title":{"rendered":"Reser du mycket? Nej."},"content":{"rendered":"

En spennende versjon av Trondheim Jazzorkester satte seg stevne sammen med komponisten i Teatret V\u00e5rt p\u00e5 Plassen mandag. Fjor\u00e5rets JazZtipendiat, Johan Lindvall, skulle framf\u00f8re sitt verk \u00abDialoger\/Monologer\u00bb.<\/p>\n

<\/p>\n

Johan Lindvall, opprinnelig fra Kungsbacka i Sverige, har gjort Osloboer av seg etter \u00e5 ha bodd i Norge siden 2010. Han fyller 30 \u00e5r i \u00e5r, og er nok ikke et allment kjent navn i det norske jazzuniverset, men mange har nok sett og h\u00f8rt ham i flere sammenhenger, blant annet i forbindelse med hans prosjekt Torg. Lindvall har etter blant annet en mastergrad fra Norges Musikkh\u00f8gskole etablert seg som en nyskapende og spennende ny stemme i det norske jazzlivet.<\/p>\n

Verket han har skrevet til prisvinnerkonserten beskrev han som \u00e5 integrere tekst, musikk og film til en helhetlig fortelling. Prosjektet har v\u00e6rt helt ulikt hva Trondheim jazzorkester har gitt seg i kast med tidligere: Filmatiske elementer, monologer, dialoger og musikk forenes og foredles i ett felles uttrykk, alt skrevet, komponert og regissert av Lindvall.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Johan Lindvall. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

\u2013 Dette handler om \u00e5 skape en versjon av deg selv som du kan st\u00e5 for, en versjon du slipper \u00e5 skjemmes over. Musikken bygger opp om dette. Komposisjonens ulike lag og kontraster samvirker med tekstens repetitive, nesten maniske natur, sier Lindvall om verket.<\/p>\n

Monologer og samtaler skrevet  for to skuespillere danner et grunnlag for den handlingen som utspilles gjennom musikk og film i Lindvalls verk \u2013 \u00abDialoger\/monologer\u00bb. I samarbeid med Jenny Berger Myhre har Lindvall laget et fascinerende, n\u00e6rmest surrealistisk og intimt portrett av en mangetydig historie som utspiller seg i vekselvirkning mellom musikere, musikk og filmens utvikling.<\/p>\n

Men hva slags historie var det vi fikk se og h\u00f8re? Jeg er fortsatt, mange timer etter at konserten er avsluttet, ikke sikker p\u00e5 hva jeg opplevde. Men at det var noe som traff meg i magen, det er sikkert. Et teatralsk, filmatisk og minimalistisk verk som peker i alle mulige retninger \u2013 som kommer s\u00e5 tett innp\u00e5 deg at det nesten blir for overveldende.<\/p>\n

Johan Lindvall har en dragning mot det minimalistiske og litt skakke, samtidig som musikken har et tydelig rytmisk fundament og en underfundig harmonisk kvalitet. Musikken er bygget over enkle rytmiske og repetitive harmoniske m\u00f8nstre som blir insisterende, men ogs\u00e5 fascinerende og oppmerksomhetskrevende i sine mono- og polymane m\u00f8nstre. Hvor mye kan man i l\u00f8pet av ti minutter gj\u00f8re ut av en akkord? Utrolig mye, viser det seg.<\/p>\n

Johan Lindvalls versjon av Trondheim Jazzorkester har Natali Abrahamsen Garner og Ina Sagstuen p\u00e5 vokal og elektronikk, Eira Bj\u00f8rnstad Foss og Marianne Baudouin Lie p\u00e5 fiolin og cello, Mette Henriette R\u00f8lv\u00e5g p\u00e5 tenorsaksofon, med Klaus E. Holm p\u00e5 klarinetter, Lars Ove Fossheim og Christian Winther p\u00e5 gitar, Matilda Rolfsson p\u00e5 perkusjon, Kyrre Laastad med vibrafon og elektronikk og Andreas Winther p\u00e5 trommer<\/p>\n

Det filmatiske delen er laget i samarbeid med Jenny Berger Myhre. Jeg skal ikke gj\u00f8re noen fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 lage et sammendrag av de filmatiske og musikalske historien(e) som fortelles, men fortellerteknikkene til Lindvall og Myhre Berge er insisterende \u2013 nesten p\u00e5trengende \u2013 i sine dvelende og repetitive anharmoniske m\u00f8nstre. Du tror du finner senteret, for bare \u00e5 skj\u00f8nne etterp\u00e5 at det du trodde var den virkelige historien er en illusjon. \u00abHan \u00e4r 34, har l\u00e5ngt h\u00e5r och gr\u00f6na \u00f6gon\u00bb.<\/p>\n

\u00abDom \u00e4r i Paris, d\u00e5? \u2013 Nej, i Portugal!\u00bb Det er s\u00e5 tett innp\u00e5 og s\u00e5 sterkt fortellende at det nesten blir for heftig. Men \u00abMan m\u00e5r bra! \u2026 Maten och vinet g\u00f6r honom glad\u00bb. Er det en historie om Han og Henne, eller er det hele et skalkeskjul? En ny akkord! Et nesten neoromantisk m\u00f8nster trer fram, med klare impresjonistiske overtoner. En liten tributt til nyss avd\u00f8de Ennio Morricone, var det ikke?<\/p>\n

\"\"<\/a>
Johan Lindvall. Foto: Hogne B\u00f8 Pettersen<\/figcaption><\/figure>\n

Vi svever i et dveldende, langsomt duvende minimalistisk landskap, kanskje et sted mellom Steve Reich, Terry Riley og La Monte Young? Med en dash av John Zorns filmatiske fortellermagi. \u00abM\u00e5ste du svara nej p\u00e5 allt?\u00bb. Si meg, har Axel Skalstad f\u00e5tt ny jobb? Som bartender? Eller dr\u00f8mmer han om en filmskuespillerkarriere? \u00abJag skal inte g\u00e5.\u00bb Impresjonistisk pointillilsme. \u00abMen du reser mycket?\u00bb Er dette Han? Eller er det som fortellingene om Huldra og hennes s\u00f8stre? Eller er det to av de tre greske furiene, Alecto, Megaera og Tisifone, som er ute med sitt renkespill av sjalusi, hevn og \u00f8deleggelse?<\/p>\n

En langsom crescendo vokser fram og blir overveldende som en tsunami inn mot strandlinja. \u00abMen reser du mycket?\u00bb Rytmisk entydighet over rulletekster. Vi sitter utmattet tilbake og pr\u00f8ver \u00e5 finne igjen likevekten. Det skal ta lang tid f\u00f8r vi finner den igjen.<\/p>\n

Jeg gleder meg allerede til \u00e5 oppleve verket om noen m\u00e5neder p\u00e5 en annen scene! Takk til Johan Lindvall, takk til Trondheim Jazzorkester.<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

En spennende versjon av Trondheim Jazzorkester satte seg stevne sammen med komponisten i Teatret V\u00e5rt p\u00e5 Plassen mandag. Fjor\u00e5rets JazZtipendiat, Johan Lindvall, skulle framf\u00f8re sitt verk \u00abDialoger\/Monologer\u00bb.<\/p>\n","protected":false},"author":5,"featured_media":30395,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1310],"tags":[94,763,84],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30390"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/5"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30390"}],"version-history":[{"count":5,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30390\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30420,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30390\/revisions\/30420"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/30395"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30390"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30390"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30390"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}