
Hvordan begynte det?<\/p>\n
I det dansk-norske Jazzbladet, februar 1960, skrev jazzjournalisten Rolv Wesenlund: \u00abHvilken by blir Nordens Newport? (\u2026) M\u00e5 ti\u00e5ret foran oss bringe jazzfans i mange land i n\u00e6rmere kontakt med hverandre, og m\u00e5 vi slutte med v\u00e5r nasjonale navlebeskuelse. Vi kunne f.eks. begynne med en dansk-norsk jazzfestival til sommeren \u2026 i \u00e5r. Det m\u00e5 finnes en liten by et sted, som gjerne vil bli Skandinavias Newport. Tiden er moden\u2026\u00bb<\/p>\n
Da hadde noen kreative jazzfolk i Molde allerede begynt \u00e5 sysle med tanken. 1960-03-24 skrev Wesenlund i Dagbladet at tre byer n\u00e5 hadde lansert id\u00e9en om en jazzfestival: Sandefjord, Horten og Molde. \u00abKommunikasjonsmessig ligger ikke Molde s\u00e5 godt an \u2013 men den kan bli v\u00e5r jazzby nr. 1 ved \u00e5 handle hurtig og effektivt.\u00bb<\/p>\n
Og allerede en uke senere meldte Dagbladet: \u00abMolde blir Newport \u2013 i \u00e5r!\u00bb. Jazzklubben i Molde hadde henvendt seg til kommunen, turistmyndigheter og n\u00e6ringsliv, og ventet p\u00e5 svar.<\/p>\n
Men s\u00e5 fort gikk det ikke. Selv planer for festival i 1961 m\u00f8tte motb\u00f8r, da arrang\u00f8rene oppdaget at \u00abmusikerne skulle ha honorar\u00bb! Men p\u00e5 \u00e5rsm\u00f8tet i Norsk Jazzforbund 6.11.1960 ivret flere byer for \u00e5 sende representative band \u2013 gratis. Og slik gikk det til. Det kom band fra Oslo, H\u00f8nefoss, Drammen, Stavanger, \u00c5lesund og Trondheim \u2013 og naturligvis fra Molde. Kjell Karlsens kvartett ble \u00abhusband\u00bb, engasjerte solister var Karin Krog, Laila Dalseth og den amerikanske trompeteren Benny Bailey, bosatt i Sverige \u2013 han ble alibiet for at festivalen kunne kalle seg internasjonal<\/em>.<\/p>\n Det var tre spesielt iherdige moldensere som sto bak de f\u00f8rste festivalene: Otto \u00abKikkan\u00bb S\u00e6ttem (31 \u00e5r), Storyville Jazz Club\u2019s formann, som ogs\u00e5 ble formann i festivalstyret, Per Inge (\u00abPingen\u00bb) Hansen (20 \u00e5r), nestformann og sekret\u00e6r, og Petter (\u00abPella\u00bb) Pettersson jr. (22 \u00e5r), bosatt utenfor Molde 1958\u201362, sekret\u00e6r i Norsk Jazzforbund 1960\u201361. Alle ble aktive i jazzen gjennom mange \u00e5r. I 1967 ble klubben og festivalen formelt skilt, og initiativtakerne konsentrerte seg om festivalen<\/em>.<\/p>\n Men Revehallen ble brukt i bare ett \u00e5r. I april 1962 ble nye Molde kino innviet p\u00e5 Godtfred Lies plass ved Moldeelva. Den skulle bli det viktigste konsertstedet, og ganske ener\u00e5dende som s\u00e5dant, fram til midten av 80-tallet. Andre lokaler ble 1962\u201372 kalt jammesteder, som den rosatapetserte Alexandra-kjelleren, det moderne Folkets Hus, Gildehallen (i Romsdalsmuseet) og Varden (h\u00f8yt oppe p\u00e5 fjellet, 1965\u201375). I 1966 fikk byen sitt nye flotte r\u00e5dhus, beliggende mellom Storgata og Kirkebakken, og der ble det b\u00e5de jam-sessions, konserter, festivalklubb og storsl\u00e5tte \u00e5pningsseremonier til ut 80-tallet. Festivalklubb het det ogs\u00e5 i Alexandra fra 1973, i kaf\u00e9en Lucullus fra 1975 og i Folkets Hus 1976\u201382. P\u00e5 sistnevnte sted ble det ogs\u00e5 vist jazzfilmer i samarbeid med den amerikanske ambassaden 1975\u201385.<\/p>\n I 1972 arrangerte festivalen sin f\u00f8rste konsert i Molde domkirke, med Ruth Reese og Molde Ten Sing. Den ble fulgt av sporadiske konserter utover i ti\u00e5rene, etter hvert flere rene jazzkonserter.<\/p>\n I det samme \u00e5ret, 1972, ble et gammelt sj\u00f8hus ved Reknesmoloen tatt i bruk av noen multikulturelle entusiaster, med Martha Schumann som initiativtaker. I femten \u00e5r (1972\u201387) ble det s\u00e5kalte \u00abNaustet v\u00e5rt\u00bb et vitalt sted med kunstutstillinger, variert underholdning, lyrikk, viser, korsang, folkemusikk og jazz.<\/p>\n Kaf\u00e9en Lucullus (i Kirkebakken) var en aktiv festivalklubb fra 1975, men ble mot slutten av 80-tallet mer et sted for blues og rock, og ble gitt opp av festivalen i 1991.<\/p>\n I 1977 og 78 fant festivalens \u00e5pningsseremonier sted i det ganske nyoppf\u00f8rte (fra 1973) Kulturhuset oppe i \u00abChateau-hagen\u00bb. I de f\u00f8lgende \u00e5rene var det mest teatervirksomhet der, men fra 1983 ble det mye brukt av festivalen b\u00e5de som klubb og rent konsertsted. Oslo-klubben \u00abBl\u00e5\u00bb styrte der i en periode fra 1999.<\/p>\n Fra 1978 \u00f8kte festivalen sin virksomhet i Alexandra hotell. Opptil tre lokaler kunne v\u00e6re i bruk samtidig, det var konserter, jammer og nattarrangementer b\u00e5de i kjelleren og i restaurantetasjene. Ett av tiltakene het \u00abArtur Bleiken Saloon\u00bb (1979\u201382), oppkalt etter det lokale tradbandet.<\/p>\n Men byen manglet et virkelig stort konsertlokale, st\u00f8rre enn kinoen og Kulturhuset. En tirsdag i festivaluka 1979 rykket Albert Collins med sitt bluesband inn i Idrettens Hus, fulgt dagen etter av stillfarne Phil Woods Quartet. Dermed ble denne store sportshallen et \u00e5sted til festivalens bruk i over tjue \u00e5r. Ti \u00e5r senere, i 1989, opptr\u00e5dte The Blues Brothers Band p\u00e5 en utescene i Romsdalsmuseet, og dermed var det kommet enda en konsertarena for et stort publikum. Museet hadde v\u00e6rt brukt ved to tidligere anledninger, med et amerikanske mannskor i 1973 og ved festival\u00e5pning i 1975. Fra 1994 tok det virkelig av med store utekonserter som faste innslag i festivalprogrammet.<\/p>\n Et hus p\u00e5 museet het, som nevnt, Gildehallen; i 1988 d\u00f8pte noen det om til Perspiration Hall (\u00absvettehallen\u00bb, en humoristisk vri p\u00e5 den ber\u00f8mte Preservation Hall i New Orleans), og det ble et hus for festivalens tradjazz. I 2008 flyttet tradjazzsenteret over til Alexandra og ble der kalt \u00abNew Perspiration Hall\u00bb, men i 2015 var man tilbake til Gildehallen for en stund som \u00abOld Perspiration Hall\u00bb.<\/p>\n Utover p\u00e5 80- og 90-tallet var ogs\u00e5 andre lokaler sporadisk i bruk, som DH-kroa, Gamle Molde, Kaffistova, Fiskerimuseet p\u00e5 Hjert\u00f8ya og R\u00e5dhusplassen med gratiskonserter.<\/p>\n Tidlig p\u00e5 90-tallet sto Forum-bygget i Julsundvegen 4 klart til bruk. Teatret V\u00e5rt flyttet inn der, og fra 1992 ble dette en viktig scene for jazzfestivalen \u2013 det beste konsertlokalet i byen, ble det sagt. Like deretter (1993) etablerte Molde Jazzmusikerlaug sitt eget sted, \u00abHot Hat\u00bb, i kjelleren p\u00e5 Hotell Molde. Dette ble et godt brukt jazzlokale i n\u00e6rmere femten \u00e5r.<\/p>\n<\/a>Den f\u00f8rste festivalen i 1961 gikk over tre dager (fredag\u2013s\u00f8ndag 4.\u20136. august) med \u00e9n konsert hver kveld med 4\u20135 band p\u00e5 hver konsert. Ved krysset Julsundvegen\u2013Sandvegen, vis-\u00e0-vis dagens Aker stadion, l\u00e5 \u00abUtstillingshallen\u00bb, opprinnelig bygd for pelsdyrutstillinger, derfor ogs\u00e5 kalt \u00abRevehallen\u00bb, hvor det gjennom \u00e5rene (fra 1930) hadde v\u00e6rt forskjellige typer utstillinger, teater, konserter, dans og sportsarrangementer. Her fant den f\u00f8rste jazzfestivalen sted. Men ikke bare der: P\u00e5 grunn av den store publikumtilstr\u00f8mningen, ble det arrangert parallellkonserter i Gjestestova p\u00e5 Parkhotellet, og musikerne ble fraktet mellom scenene ved et snedig transportopplegg. Festivalen ble formelt \u00e5pnet av ordf\u00f8rer Petter Pettersson (senior).<\/p>\n
<\/a>