{"id":30588,"date":"2020-07-16T17:33:09","date_gmt":"2020-07-16T15:33:09","guid":{"rendered":"https:\/\/fireflate.no\/?p=30588"},"modified":"2020-07-16T20:39:12","modified_gmt":"2020-07-16T18:39:12","slug":"en-munnfull-monk","status":"publish","type":"post","link":"http:\/\/fireflate.test\/2020\/07\/16\/en-munnfull-monk\/","title":{"rendered":"En munnfull Monk"},"content":{"rendered":"

S\u00e5 er Karin Krog ved veis ende p\u00e5 sin residency-seilas under \u00e5rets jubilerende festival. Det har v\u00e6rt en reise med framifr\u00e5 musikalsk rundbrenneri under stor seilf\u00f8ring.<\/p>\n

<\/p>\n

Velkommen skal du v\u00e6re til afternoon tea<\/em>. Vertskap: Karin Krog og John Surman. P\u00e5 den musikalske menyen: Thelonious Monk. S\u00e5nn uten bedre viten kunne man kanskje tro at en slik seanse handler om \u00e5 komme \u00e5 nippe til en kopp te. Men det engelske ordet tea<\/em> brukes om et m\u00e5ltid, serverte en gang p\u00e5 sen formiddag, og denne torsdagen var det alts\u00e5 duket for en premiere: Sm\u00e5 retter fra jazzpianisten Monks kj\u00f8leskap, gitt en god lunk av Karin Krog og John Surmans Valhallakvartett.<\/p>\n

Denne rapport\u00f8r er beskjenket den \u00e6re \u00e5 f\u00f8lge Karin Krog gjennom samtlige fire opptredener p\u00e5 Moldejazz. Det har v\u00e6rt en sann svir alle vegne, men v\u00e5rt forr\u00e5d av superlativer er i ferd med \u00e5 t\u00f8mmes. I s\u00e5 m\u00e5te er det godt at det n\u00e5 er over.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Karin Krog – Tea with Telonius. Foto: Gunnar Horrigmo.<\/figcaption><\/figure>\n

N\u00e5r man skal tolke en s\u00e5 s\u00e6rpreget jazzmusiker og komponist som Thelonious Monk, og s\u00e5ledes fange det fortidiges ofte forblindende blankhet, m\u00e5 man fortrinnsvis kombinere det andektige og respektfulle med det s\u00e6regne. John Surmans fine, uparfymerte arrangementer foredler den karakteristiske krogske avdempetheten p\u00e5 fjetrende vis. Karin Krog er jo ikke kjent for et musikalsk uttrykk som g\u00e5r dit flammene br\u00f8ler, hennes metode har vel mer v\u00e6rt \u00e5 flekse muskler i det lavm\u00e6lte og harmoniske, og med Monks bukett av lyriske komposisjoner blomstrer hun virkelig.<\/p>\n

En historietime ble det, med John Surman i rollen som vel forberedt foredragsholder i munter verbal holmgang med sin livspartner. Karin m\u00e5tte selvf\u00f8lgelig fortelle historien om da Monk spilte sin eneste konsert i Norge, i april 1966, og de to m\u00f8ttes p\u00e5 kaf\u00e9. Monk var ikke en mann med nevneverdig talent for small talk<\/em>, og det ble ikke ytret mye, men der og da bestemte Karin Krog seg for at hun – some sunny day<\/em> – skulle synge noen av sangene fra konserten. I ettermiddag ble det alts\u00e5 virkelighet.<\/p>\n

\u00c5 tolke Monk troverdig m\u00e5 v\u00e6re like krevende som \u00e5 drive en appelsinfarm i Antarktis. Slik har jeg tenkt. Og jeg medgir oppriktig at det ikke var alt denne kvelden som inspirerte meg til \u00e5 g\u00e5 p\u00e5 vannet, men hva gj\u00f8r vel det n\u00e5r det er s\u00e5 mye kraft i det musikalske bittet.<\/p>\n

\"\"<\/a>
Karin Krog – Tea with Thelonious. Foto: Gunnar Horrigmo.<\/figcaption><\/figure>\n

Det begynte med den eneste sangen p\u00e5 programmet som ikke var skrevet av Monk, The Monkish<\/em> Song, men av kveldens vertskap, Krog og Surman og skrevet i Monks \u00e5nd. En fin introduksjon av dagens egentlige protagonist; Thelonious Monk. Og s\u00e5 kom sangene, som et trekk av hvite svaner under en glassbl\u00e5 himmel: Blue Monk<\/em>, med tekst av Abbey Lincoln, Worry Later, Pannonica<\/em> og, selvf\u00f8lgelig ‘Round Midnight<\/em> – og flere til – alle sammen sanger str\u00f8mmende i jazzens blodoml\u00f8p, men med tydelige puls av blues og calypso.<\/p>\n

Alle som har \u00f8rene vendt mot verden vet at Valhallakvartetten er et s\u00e6rdeles kompetent ensemble. Karins dialog med Terje Gewelt p\u00e5 el-bass i ‘Round Midnight <\/em>og det milde munnhuggeri mellom Surmans saksofoner og Erlend Slettevolds el-piano p\u00e5 flere sanger var blant ettermiddagens h\u00f8ydepunkter.<\/p>\n

N\u00e5r dette i all hovedsak framst\u00e5r som en fonn av vellyd i Surmans regi, er det nettopp p\u00e5 grunn av denne vedvarende forhandling mellom velvannede jazzr\u00f8tter, med forgreninger til blues og calypso, og Krogs tolkninger, som aldri er p\u00e5 vidvanke, men ofte har hatten p\u00e5 snei. Monk er jo ogs\u00e5 kjent for sin fyrrige musikalske eksentrisitet, men balladene han skrev kan brukes som leirb\u00e5lsanger. I Krogs tapning kombineres et str\u00f8k av raffinement med noe galaktisk svermende. <\/p>\n

Det er noe luskende og  lavm\u00e6lt over Karin Krogs Monk-tolkninger. Men denne rapport\u00f8r griper seg i \u00e5 savne et innslag av agg i alt det blankpussede pene.<\/p>\n

La oss runde av med en gjenganger av et hjertesukk. Karin Krogs publikum her p\u00e5 Moldejazz har i altfor stor grad v\u00e6rt preget av kulemager, kr\u00f8lltangsveiser og blanke isser.  Intet galt, for s\u00e5 vidt, med et alderstegent publikum, men \u00e5rets Artist in Residence hadde s\u00e5 definitivt fortjent at ogs\u00e5 en yngre garde kjente sin bes\u00f8kelsestid. Damen er gammel, men musikken er ung.<\/p>\n

Vel bl\u00e5st!<\/p>\n

<\/p>","protected":false},"excerpt":{"rendered":"

S\u00e5 er Karin Krog ved veis ende p\u00e5 sin residency-seilas under \u00e5rets jubilerende festival. Det har v\u00e6rt en reise med framifr\u00e5 musikalsk rundbrenneri under stor seilf\u00f8ring.<\/p>\n","protected":false},"author":4,"featured_media":30583,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"ngg_post_thumbnail":0},"categories":[1310,6],"tags":[1333,987],"_links":{"self":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30588"}],"collection":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/users\/4"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/comments?post=30588"}],"version-history":[{"count":15,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30588\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":30624,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/posts\/30588\/revisions\/30624"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media\/30583"}],"wp:attachment":[{"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/media?parent=30588"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/categories?post=30588"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"http:\/\/fireflate.test\/wp-json\/wp\/v2\/tags?post=30588"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}